Regnværsdager

Vårsola var altså ikke kommet for å bli. Men det ser ut som om regnet og vinden har! Når vi ikke har innehall er det begrenset hva man har motivasjon til å gjøre på dager som de som har vert i det siste. Enten blir man regnet ned, eller så blir man blåst bort. Så det har ikke blitt mye trening og turer de siste dagene, men tid med Rimkert, det blir det alltid :) 

Når det er så vått som nå, så er sommermarka stengt, ergo ingen gressing på Rimkert, og pga mye gjørme holder jeg han også borte fra den vanlige marka. Hver gang jeg holder han i paddocken sin hele dagen så får jeg jo så dårlig samvittighet at jeg må gjøre noe hele tiden for at han ikke skal kjede seg der. Og siden han ikke får gresse, så gikk jeg å slo litt gress selv som han fikk spise i paddocken sin. To fluer i en smekk. Endte opp med å slå gress til han 3 ganger denne dagen :P På ulike tidspunkt vel å merke. Men han elsker det mye mer enn han elsker å gå å gresse selv. Gresset fløy til alle kanter når han kasta seg over det!

Jeg var også ute å plukket litt grener fra diverse busker og trær så han har litt mer å gjøre på i paddocken :) Det kan nesten høres ut som jeg bor i stallen... og det føler jeg ofte jeg gjør! Men det er så nært og jeg går ofte 2-3 ganger om dagen. Er ikke mye som er mer givende enn å være med Rimkert så  :) Spesielt når han må være i paddocken, da prøver jeg å holde ham med selskap mest mulig :) Han er jo tross alt min bestevenn!

Rimkert den sovende, og vårens beste tur!

Idag var jeg egentlig veldig tiltaksløs, men så ringte den kjente turvenninna og ville ha meg med på tur, så da ble det tur! Og det fant jeg fort ut at jeg var veldig gla for at det ble! 

Men først en liten film jeg tok idag. Jeg oppdaget nemlig da jeg kom at Rimkert sto å sov. Så jeg dro opp telefonen og filmet mens jeg prøvde å nerme meg ham. Og jammen sov han godt! Kom helt bort til han uten at han så ut til å oppfatte at jeg var der. Så ble han nok veldig overrasket, da jeg plutselig sto der når han våknet :) Følte meg nesten litt slem i tilfelle jeg skremte ham!

Så over til resten av dagen.. Rimkert hadde helt fantastisk energi idag! Og ikke slik en eksplosiv hjelp-alt-er-farlig energi, men en herlig positiv jippiiiiii-ut-på-tur-aldri-sur-kan-vi-løpe-hele-veien energi! Flott gallopp uten bukk og tull, flott humør på Rimkert og alt i alt bare en helt fantastisk tur:) På slutten var han fremdeles gira så vi ville ta et par gallopper i en løype rundt noen beiteområder i nærheten av stallen, og det som skulle være gallopp i en strekning i en oppoverbakke, ble full fres rundt hele løypa, en helt trippen Rimkert som bare måååååtte løpe og løpe og løpe enda mer. Han føltes ut som en hingst rett og slett! Det var litt kos, og herlig å se at han var i så godt humør med masse energi uten at det utløpte seg i form av skvetting, nervøsitet  og ukontrollert løping. 

I det siste har Rimkert stått mer og mer på gress og nå får han gå store deler av dagen på beitet, så det har nok veldig mye å si på humøret hans :) (Rimkert er alltid i godt humør forresten, men idag var han i ekstra godt humør!) Men også, nå har jeg gått ca 2 uker på det nye fóret, kanskje det har en innvirkning det også. Det er ingen hemmelighet at mye sukker = eksplosiv energi hos mange hester. Så når det er borte, er det bare god energi fra riktig type mat, gress! Han har i tillegg vert helt fin i magen de siste dagene, og det kan være en kombinasjon av det nye fóret og at han får mer gress og mindre høyensilasj. Det er uansett gøy, å ikke måtte bekymre meg om halen hans hver dag :) 

Ble ikke så mye bilder av turen og uansett kan nok ikke noen bilder ha beskrevet stemingen, men legger til noen fra stiene i sørmarka likevel :)

 Litt dårlig bilde, ulendt terreng her så vanskelig å holde telefonen stille :P

 Godt humør!

Selvfølgelig hjem til godbøtta :) Selv om det nå er grønn, og ikke brun bart, da jeg blander det inn i betfiberet :)

Fri bakketrening, prøvefilming

Jeg fikk endelig et kompaktvideokamera slik at jeg nå kan filme mye mer av det vi gjør :) Testa det på en liten økt meg og Rimkert hadde. Den varer i ca 20 minutter og er ikke full fart og super spennende men den gir ivertfall et innblikk i hva meg og Rimkert gjør som bakketrening, selv om dette er en svært liten del av alt det vi gjør. 

Dette er basert på det jeg har lært fra Parelli Natural Horsemanship, og kalles Liberty trening (eller "playing" som vi heller liker å si:))

For å oppsummere filmen, så begynner jeg med å sjekke at han viker når han skal og fortsatt holder seg til meg, leder an og sjekker at han er "med meg", stopper når jeg stopper, rygger når jeg rygger osv. Før jeg sender han ut på sirkel, snur retningen hans mens han er på sirkel, og ser at han kommer tilbake til meg når jeg gir signal om det. Det er alltid fart og sprell i Rimkert så økninger opp i trav og gallopp er hans egne påfunn og ikke noe jeg ber ham om:) Men det gjør ingenting for meg så han må jo bare løpe om han vil det!:)

Ellers er det i denne filmen ting som jeg allere har lært ham, og som han kan veldig godt. Det ligger en del arbeid i å få hesten som dette:) I horsemanship er det viktig å hele tiden passe på at hesten er mentalt tilstede og mentalt "koblet" til deg, slik at den følger med på deg og dine signaler. Er den ikke det i øyeblikket, så fanges hestens oppmerksomhet slik at den kommer mentalt tilbake til deg. Et eksempel på det er når jeg ber Rimkert rygge, og han hører noe et sted og kikker vekk og ignorerer meg. Da lager jeg litt ekstra bevegelse med pinnen min slik at jeg får tilbake oppmerksomheten, og så fortsetter han å rygge:)

PS. Jeg er langt i fra noen Parelli eller Horsemanship ekspert og alt jeg gjør er nok ikke perfekt, men jeg prøver så godt jeg kan:)

Gresset ER grønnere på den andre siden

Endelig er våren her, og endelig har sommermarka åpnet, og vi kan nyte synet av fornøyde hester som gresser og koser seg. Ivertfall en liten stund per dag :) Tilvenning til gress begynte vi med for et par uker siden, da det begynte å bli litt gress i Sørmarka, som vi har gresset litt på, og på gress rundt forbi på gården. Jeg er ikke intressert i å risikere forfangenhet og problemer i forbindelse med sterkt friskt vårgress så tilvenning tar vi sakte men sikkert:) 

Rimkert fikk stå på marka en time første dagen, halvannen dagen etter, og idag er det tredje dag og han sto ca 2 timer. Og jeg står med ham og bare nyter synet av hvor fornøyd han er mens han gjør akkurat det han er skapt for å gjøre :)

I tillegg har jeg i det siste lett mye etter et fór i tillegg til grovfor som er mest mulig naturlig og helsemessig bra for hesten. Felleskjøpet tilsetter gjerne sukkker/melasse, har mye hvete, mais og korn som inneholder gluten og andre proteiner som er vanskelige for hesten å fordøye, og som heller ikke er naturlig for en hest å spise. Spesielt mais har mye karbohydrater. Mange hester reagerer på mange måter på økt mengde av oppløste karbohydrater (sukker) i blodet. Ofte er hester som er "hete", eller "energibomber" et resultat av for mye sukker i blodet, som forstyrrer nervesystemet og gir utslag på temperament og energi. Som når vi drikker altfor mye kaffe eller red bull! Andre kan gi utslag i form av problemer med huden. Derfor liker jeg ikke å tilføre hesten energi i form av mye karbohydrater, det er ikke naturlig for den, det er kortvarig og eksplosiv energi, og jeg vil heller ha energi i form av fiber og fett som gir langvarig energi og en mer balansert mage og dermed en mer balansert og sunn hest fysisk og mentalt. 

Jeg fant en kjempefin side om naturlig fóring av hest som jeg absolutt vil anbefale å lese:

http://www.allabouthorses.com/horse-care/natural-horse-care/feeding-naturally-part-1.html

Vi fikk besøk av en fórkonsulent idag, som jeg fikk beskjed om at jeg bare må kutte ut felleskjøpet sin musli og multitilskudd og heller finne noe mer naturlig. Muslien inneholder mye korn og sukker, og multitilskudd har hvete som fyllstoff. Det står ofte at kornslagene er varmebehandlet for at proteinene og stoffene i kornene skal være enklere å fordøye, og det er gjerne kjemisk behandlet i tillegg, men jeg synes fremdeles ikke det er naturlig mat for hesten å spise, og om det finnes et bedre og mer naturlig alternativ så vil jeg heller velge det. 

Jeg så mye på St.Hippolyt musli, og hun jeg hadde besøk av idag sa at de var langt bedre enn Felleskjøpet sin musli, fordi deres er mer naturlige og uten kjemiske tilsetninger. Men det er fremdeles ofte mye mais og bygg, og jeg ville jo helst ha noe uten korn. 

Eggersmann hadde en fin blanding som het Derma Vital, som jeg likte veldig godt. Lite korn, lite karbohydrater, og litt urter, og jeg kunne absolutt tenkt meg å prøve det. Men vi har ingen forhandler i nærheten, og det var litt mye hvete i den også. 

Jeg kom over noe som het Simple System, i forbindelse med et foredrag her i helgen. Det var et engelskprodusert fór som setter fokus mot å gi hesten det den naturlig ville ha spist. De hadde ulike produkter og siden de hadde med seg fór i forbindelse med foredraget så ville jeg prøve det. Det var rett og slett høykvalitets gress og planter/urter som var kaldpresset til pellets. Forskjellige typer og blandinger etter hva hesten hadde behov for. Jeg kjøpte Lucern pellets og en urteblanding. Lucern var en plante som hadde mye mineraler og vitaminer, men lite karbohydrater og relativt lavt protein nivå. Urteblandingen var egentlig en kur til syke og nedsatte (for eksempel forfangne) hester for å gi et boost til immunsystem, men jeg ville gi ca 1/10 av det som skulle gis ved en kur, for å gi Rimkert fordelen av viktige sporstoffer i kostholdet. Og det var selvfølgelig helt greit.

Intresserte kan lese mer her:

http://www.simplesystemhorsefeeds.co.uk/index.asp

Produktene jeg kjøpte heter Lucie Nuts og Ecplise Recovery.

Jeg håper det fungerer bra, vi begynte på det idag så får vi se :)

Til slutt noen flere bilder av en fornøyd sort prins :)

Solfylte vårdager

De siste dagene har været vert helt fantastisk og når jeg ikke har sittet innesperret på et grupperom på universitetet i håp om å få brukbare karakterer dette semesteret, har tiden gått til mye kvalitetstid med Rimkert. Så her er noen bilder av hva vi har gjort de siste par dagene:)

Det har vert så varmt at jeg har dusjet Rimkert med "mist" :) Han er alltid litt skeptisk til å bli spylt men med tåkespraying begynte han raskt å smatte og tygge og senke hodet. Var nok deilig for en svart hest i strålende sol og mange varmegrader å bli nedkjølt litt:)

Så må vi selvsagt ta stellet ute! Sjekk oppstillingen da, hehe. Fortsett med det frem til kåringen som vi forhåpentligvis skal på i September!:)

"Hva? Aldri sett en flott hest før??"

Jeg tester alltid ut nye ting for å venne Rimkert til allslags situasjoner, og denne gang var det å få kontakt fra låvebrua! Litt forvirring over hvor stemmen min kom ifra men han så opp etterhvert:)

Så til nabostallen for å plukke opp et par turkamerater! Rim: "Det er noen bak den døra!"

Så avgårde til Sørmarka med besteturkompisene:)

Ruta til og fra Sørmarka byr på masse miljøtrening:)

Vi må gjennom underganger, og forbi godt traffikerte veier, og forbi en buss-oppholds-snuplass.

Traff et par bikinijenter på vei til stranda for å bade:)

Sørmark.

Vi rir først av og til vi også!:)

Så er det selvsagt gressepause underveis. Imens nyter vi utsikt i fin natur fra hesteryggen.

Og leker litt kåbbåi.

På vei hjem fra Sørmarka, forbi Rogaland Rideklubb. 

Og enda mer miljøtrening, under E39 mellom Stavanger og Sandnes. Ekstra skummelt når bilene er over oss, men Rimkert klarer seg som oftest veldig fint:) 

Red også litt på banen på nabostallen. Siden denne ikke grenser til veien slik som vår gjør, så fikk vi til litt mer her:) (Ignorer kaninarmene mine :P)

Så fikk bestekompisene gå litt løs for å rulle og snuse rundt å hilse på nabogårdhestene. 

De fikk også spise lunsj sammen med en modig liten krabat:) 

Snop?! 

Så bærer det hjem, vi har ca 200 meter å gå til og fra nabostallen. Rimkert er alltid ekstra på vakt når han er alene:)  

 Og hjemme venter alltid godbøttene:)

Sørmarka rundt

Vi er heldige som har den store sørmarka å boltre oss på, selv om jeg synes vi benytter oss farlig sjelden av anledningen! Ivertfal i forhold til hva jeg syns vi burde! Men idag tok jeg og Rimkert en 2 timers tur sammen med min beste turvenninne og hennes beste turhest :) Det var deilig:) 

 Vi har litt asfaltert vei før vi kommer til Sørmarka, men det tar 10 minutter så det er helt overkommelig:)

 Sørmarka. Eller.. en brøkdel av den:)

 Her er det flotte sletter..

 ..Skog og mange typer terreng! Ser ikke så bratt ut men her er det bratt og ulendt, kjempetrening for de firbente!

Jeg måtte bare fange opp hvordan Rimkert går når han er på tur, han ser seg om hele tiden og går i en sikk sakk formasjon!

 Først går vi litt mot høyre og kikker denne veien...

Så går vi mot venstre og kikker litt her! Sjarmerende liten (eller veldig stor!) sak han her :)

Så må vi jo selvsagt ta noen gressepauser :) Det skulle bare mangle når Rimkert bærer meg rundt hele Sørmarka mens han som oftest må gå rett forbi buffeer av frisk mat overalt! :)

Rimkert vs. Bru

En av Rimkerts store utfordringer er bruer. Ikke hvilke som helst, bare dem med biler under! Eller å gå under bruer med biler over.. men verst er å gå over:) 

Jeg har skrevet før om hvordan han skifter personlighet når han er veldig redd, og går over til en Rimkert som må ta kontroll over både meg og situasjonen for å redde seg ut av klemmen han befinner seg i, før bilene hopper opp av veien og kjører over han! Han er morsom da, og søt, men jeg vil han jo han skal bli trygg og selvsikker på ting han kan møte rundt forbi i verden:) Så dagens trening ble bru-tilvenning :) Og siden mannen min ble med, fikk vi det hele på film, så det var kjekt!:)

For de som ikke er kjent med Parelli Natural Horsemanship, så vil nok det at jeg rister mye i leietauet virke veldig rart, men Rimkert er lært opp til at når tauet vibrerer eller rister så betyr det stopp hvis han er i bevegelse, og rygg hvis han står stille. Og så er det effektivt å riste litt i tauet når han blir redd for å, ja hva skal jeg si, som de sier på engelsk "snap out of it" :) Hvis ikke noe blir gjort for å endre fokuset på hester når de er redde så stiger bare adrenalinet og de forsvinner over i en frykt/flukt-modus. 

Dette er andre gang vi er borte å faktisk trener på å venne han til brua. Første gang jeg var her hadde jeg ingen anelse om at det var en bru der og før jeg fikk gjort noe med saken så var hele følget over og jeg måtte bare håpe at det gikk bra. Hvis jeg hadde stoppet rett før brua mens alle andre hester forsvant ville nok saken blitt enda verre! Han gikk over men han flippa jo helt ut og han roa seg ikke før leeenge etterpå. Så det var noe jeg definitivt skulle hjelpe ham med! Å forstå at det ikke er farlig å gå over ei bru med biler under:) Det er jo faktisk motorveien som er under så jeg skjønner jo veldig godt at det er skummelt:)

Hvordan jeg gjør for å hjelpe ham å bli trygg viser jo på filmen, men for å si det kort, så går jeg så langt jeg føler han klarer før han begynner å stresse, så snur vi og går tilbake igjen, og så prøver vi igjen, og hver gang klarer han litt lenger. Imellom holder jeg fokuset hans opptatt ved å be ham rygge for eksempel. Det verste i en slik situasjon er å bare gå og overlate hesten til seg selv slik at han har masse tid til å fokusere på alt det grusomme som skjer rundt ham:) Så viktig å holde ham opptatt og ikke stå stille! 

En annen ting er at jeg ikke holder tauet stramt. Trenger han å drifte litt og blir han skremt så holder jeg ham ikke fast, og ivertfall ikke helt oppi meg. Jeg har god nok kontroll med løst tau som er der hvis det trengs sammen med pinnen. Å holde ham fast med leietauet kunne bare gjort ham enda mere anspent i denne situasjonen. 

PS! Jeg ville ALDRI tatt Rimkert inn i en sånn situasjon om jeg ikke hadde hatt mange timer med bakketrening bak oss. Han er virkelig redd på brua selv filmen ikke viser det så godt fordi jeg tar det hele veldig sent og presser ham ikke lenger enn han klarer. Sist gang var mye verre, da kom vi ikke mer enn et par skritt opp på brua før vi snudde hver gang. En hest (ivertfall en så STOR hest) i en slik situasjon kan fort bli veldig farlig så det er viktig å vite at situasjonen kan kontrolleres og at hesten forstår og reagerer på kommunikasjon. Ellers kunne jeg fort endt opp med en hel friserhest på toppen av meg selv og risikert skade på både meg og han. Og uansett hvor mye man har trent så kan det fremdeles gå galt, og på slutten av videoen blir Rimkert skremt av noen høylytte motorsykler og skvatt godt, og jeg skvatt også :P  Noe jeg ikke burde gjort siden jeg liksom skal være lederen i en utfordrende situasjon... men sånt skjer :P

 På vei til brua. Selv om det er en landevei er det en del biler her så god trafikktrening i samme slengen:) Tar dog ikke mer enn 10-15 minutter å gå til brua.

Stopper for å spise litt friskt gress. Vi passerer myyyye grønt fint gress så jeg har ikke hjerte til å bare gå forbi alt uten å la ham spise litt:)

Rimkert liker også gode 

utsikter!  

Benytter anledningen til å trene litt på sideføring også:) Må jobbe litt i forkant av brua for å få han fokusert så han er mer kontrollert under bru-treningen.

 Og der er den! Den grusomme brua! 

 Innimellom tilvenningen tar vi pauser og gresser ved brua. Så slipper han å være så høy på adrenalin lenge om gangen :) Rimkert trenger ikke så stor avstand til brua for å føle seg trygg igjen og det er masse godt gress langs veien:)

Så var det tilvenningen. Blogger finner ikke videoen på youtube enda, tar vel litt tid virker det som. Imens får dere linken:


http://www.youtube.com/watch?v=Odjc5MBA_nE&feature=youtu.be

 Endelig er det over og Rimkert puster ut :) Brukte vel ca 20 minutter ved brua totalt. Sist var vi 10 minutter og neste gang klarer vi sikkert enda lengre:)

Vel hjemme i trygge vante omgivelser nyter Rimkert betfiberet sitt:)