Vi tester Vagleskogen!

Vi red ut og inn og opp og ned i hele Vagleskogen. Vi måtte jo bli kjent :) Så da bar det avgårde på den nye westernhesten :)

 

"Hva gjør du oppå der? Har du noe til meg?"

Avgårde! :)

Utsikt ned til stallen og beitet fra skogen :)

Litt blurete av og til men det må bare leves med.

Rimkert prøver å snappe til seg noen smakfulle blader i farta :)

Se så fin skog!

Et tre hadde falt ned over turveien. "Så flaks!"

Gressestopp på vei hjem :) Stallen i bakgrunnen, og det ser de begge ut til å vite utmerket godt :)

Rimkert vet godt hvor "hjem" er!

 Ellers har jeg tatt noen diverse bilder av ham i det siste så legger de ved :)

"Kommer dere til meg?? Kan jeg få bli med??" Rimkert er som regel rask til porten når det kommer folk:)

Og så er han spesielt flink å posere ;)

Hesteslipp!

Det har seg slik at Vaglemoen Stall har to beiter som de fordeler hester på. Og i sommer kom Rimkert, som står på "hovedbeitet" og noen andre islendinger, som står på det andre beitet. De fleste av hestene som står på stallen har da ikke truffet disse nye på det andre beitet, og motsatt. Men før de tas inn skulle de introduseres til hverandre ute på stort område i tilfelle bråk :) Greit å få det unnagjort på beite, og ikke den mye mindre luftegården:) 

Jeg er ikke bekymret for Rimkert da. Han skyr trøbbel som pesten, så er det hester som er ute etter trøbbel, er han langt borte:)

Men det ble nå liv på marka, og Rimkert overrasket litt også! :)

Dagene på Vaglemoen

Jeg og Rimkert koser oss veldig på Vaglemoen. Det har virkelig blitt vekket en ny gnist i Rimkert etter å få være i en så stor flokk. Han har blitt ordentlig leken! Og det er gøy:) Også får han så mye skrøyt:) Hvor rolig og snill han er, hvor godt gemytt han har, og selvfølgelig, hvor flott han er! Han er en ordentlig godgutt hvor enn han går og en man veldig lett blir glad i:)

Han går enda på beite, og det ser ut til at flokken skal få gå litt utover høsten så lenge været og beitet holder seg. Men vi er allerede i gang med trening igjen etter en liten ferie, dog ikke så voldsomt enda. Det er mye bli-kjent-med-det-nye-området leieturer nå bare.

Men igår var vi med på vår første gruppetrening i horsemanship som Vaglemoen arrangerer, med Sigrid Ritland som vi tidligere har hatt time med:) Veldig gøy som alltid! Jobbet med å få hesten til å gå riktig på volter, fra bakken og deretter fra ryggen. Fikk kommentar om at Rimkert er en slangehest for han har virkelig ingen problemer med bøying og tøying og bevegelse! Han kan virkelig åle seg og bøye seg og gjøre alt mulig. Han har faktisk et stort dressurpotensiale! Og det skal vi jobbe videre med:)

Ellers er det mest stell og kos om dagene. Rimkert blir tatt inn nesten hver dag, for å bli stelt og bare for å gå litt i det nye området. Her om dagen fikk han hilse på geitene som står på stallen. De alle pilte til et hjørne når den store svarte skyggen kastet seg over veggen for å se hva disse skapningene var for noe :D

Og så har vi endelig fått westernsal! Kjørte i 3 timer for å hente den, og låne den for å prøve. Jeg har lett siden jeg kjøpte han, og endelig fant jeg en med riktige mål og form + riktig farge :) Og vi har fått bekreftet av kyndige folk at salen passer. Så nå er jeg fornøyd:)

Beitet er stort og flott, med terreng og skog og masse hester. Alikevel kommer Rimkert brummende. Hvordan er det mulig å ikke skjemme bort en sånn hest?!

Flottingen står å venter ved porten når eg slapp ham ut igjen etter dagens gjøremål. Begynte å lure på om det var noe jeg hadde glemt å gi ham? Kanskje han håper på betfiberet som jeg har kuttet ut mens han går hele døgnet på beite:)

Kjæresten til Rimkert er ikke til å komme unna når jeg skal hente ham.

Late dager på Vaglemoen

Det er endelig litt sommer igjen her, og dagene går til å venne Rimkert til sitt nye bosted, som er FULL av vakker natur og turmuligheter. Som senere skal utnyttes til det fulle. Dette er et sentrumsnært landbruksområde, med lange grusveier, to store skoger, fjellområder, ei elv vi kan bare i og turstier hvor man kan ri en tretimers tur til Ålgård, om man vil:) Men til nå har vi tuslet rundt på leietur i området, hvor vi stopper titt for å gresse. Vil jo at Rimkerts førsteintrykk av turer her skal være i hans beste interesse:)

Langs veien fant vi saftig gress som Rimkert var rask til å begrave mulen sin i!

Lange flotte grusveier, Rimkert er våken som alltid på nye steder:)

Nede ved elva er det også en fin mark å gresse på.

"Seidur! Det er noe der borte!" "Hysssj, jeg sniffer blomster.."

Rimkert hører noe på andre siden av marka (det står et par hester der), mens kompisen Seidur (Ja, den samme turkameraten fra Jåttå, er også på beite her:) ) er mer opptatt med blomster.

Det er ingenting som ikke blir oppfattet av denne årvåkne frieseren :) Verdens herligste! Dog ser jeg på dette bilde at det er på tide med litt ørefrisering.

I vagleskogen er det fullt av forskjellige urter og planter langs stien. Det måtte vi jo utnytte:)

Nå er jeg på ferie og kommer hjem om en uke, mens Rimkert må klare seg selv i mellomtiden. Tror nok jeg savner han mye mer enn han savner meg, men jeg liker å innbille meg at han savner meg også! Selv om jeg er helt sikker på at han klarer seg helt utmerket flott sammen med sine nye kompiser i den store flokken på Vaglemoen:)

Vi flytter til Hesteparadiset på Vaglemoen!

På grunn av diverse omstendigheter, valgte jeg å finne ny stall til Rimkert. Vi var å så på Vaglemoen, og alt var helt topp. Carina som driver stallen har gjort dette om til en stall med mye fokus på Parelli natural horsemanship, og har ukentlige kurs for leietakere med Sigrid fra Hindal. Hvor flott er ikke det for oss! En stall hvor alle driver akkurat samme type trening som meg:) Stallen er delvis ny, i flott stand og ren og ordentlig. Turmulighetene er helt fantastiske, med to store skoger like ved, masse flott grusvei, elv å bade i, ridebane, treningsløype, grusvei rundt området på 1 km, mulighet for å leie ridehall på nabostallen (trygvi islandshestgård). Stort flott beite med variert terreng rett ved stallen, hvor hestene står fra mai til september hvert år, og lenger hvis forholdene tillater det. De har ikke foreløpig utegang, men de har planlagt å bygge en, så vi blir stående med boks i overgangsperioden. Men hestene har mye utetid sammen i flokk så det burde gå greit, selv om han er vandt med utegang nå de siste året:)

Ellers hadde de alle fasiliteter jeg og Rimkert trenger:) Vaskespilt med varmt vann kommer godt med for Rimkert som har føtter som må holdes rene og tørre hele året:)

Etter jeg hadde vert der og sett, ga jeg beskjed om at så fort det blir ledig vil jeg gjerne hit med Rimkert! Da snakket vi om at det beste ville vert å introdusere Rimkert til flokken på beite, hvor de har stor plass og kan gå fra hverandre lett dersom noe skulle oppstå. "Du vil ikke ha beiteplass da?" ble jeg spurt. JO, det vil jeg! "Vi har henger ut dagen idag, og kan hente ham hvis du vil!" Jeg tenkte, søren heller, jeg gjør det! Klokka var rundt 8 på kvelden, men vi kjørte til Jåttå for å hente ham, plutselig! 

Rimkert sto å spiste kveldsen sin ute da vi kom. Siden det var sent var vi nok preget av hast, som Rimkert sikkert merket, det tok nemlig en time med en stor dose tålmodighet for å få ham på hengeren. Klokka 10 var han på, og vi kjørte til Vaglemoen. Han ble satt rett ut i flokken på beite, og det sto mer enn 10 nysgjerrige hester ved porten for å møte den nye karen:) 

Rimkert, som vanligvis er veldig sosial og kontaktsøkende syns nok dette var litt i store laget, med så mange pågående som vil se hvem denne nye sorte skyggen er. Så han trasket bort alene, og fikk raskt to brunstige hopper etter seg som hang på ham som klegger!:) Sjefsvallaken i flokken kom bort til ham, stampet med foten en gang, Rimkert så ut til å si "ok, du er sjef, jeg forstår!" Så gikk sjefen avgårde igjen og flokken sto rolig og spiste videre:)

Det var mørkt så jeg tok ikke bilder da vi kom, men her er noen bilder fra de to påfølgende dagene:)

 Kleggene til Rimkert :) Han er jo flott så dette overrasker meg ikke (^^,)

Beitet som hører til stallen, rett ved. Kjempeflott med terreng og trær:) 

Mer beite.

 Araberhoppa ga seg til slutt, men Rimkert fikk ikke mye fred fra denne koselige varmblodshoppa som er hodestups forelsket!

Området rundt. På slutten av veien går ei elv forbi som vi har lov å bade i, med hester:) ca 200 meter etter det, ligger den store vagleskogen, med opparbeidet ridesti og masse skogområder å ri i:) 

Det ligger landlig til så her er mye fin grusvei å ri på:) 

 Stallen:) Stor stall med 20 bokser, og et hav av hyggelige folk!:)

 Ridebane med beitet i bakgrunnen.

Dag 2 var det sol og flott vær, og da kom virkelig skjønnheten i dette området frem:)

Rimkert i sitt vanlig sosiale og kontaktsøkende humør:)

Snop?

Dama til Rimkert er selfølgelig med!

Vent...

Hvor skal du..

Hei? Vent!

Skal hjelpe deg å klø jeg..

Bedre?

Så tuslet de avgårde ut på beitet:)

Så romantisk!!:)

Ridebane med beite i bakgrunnen i finere vær:)

Ingen kåring på Rimkert :(

Jeg hadde veldig lyst til å dra med Rimkert på kåringen på Riska ridesenter i september. Men med alt som foregår for tiden, og det som evt. må ordnes, lar det seg desverre ikke gjøre uten anstrengelser utover min kapasitet! Vi får bare håpe at vi får muligheten en annen gang. Rimkert er uansett verdens flotteste hest! Og jeg skal på kåringen selv uansett å se alle de flotte frieserne:)

Kurset som jeg gledet meg veldig til i helgen ble også avlyst. Natural Horsemanship kurs. Da på grunn av for mange som meldte avbud og det var ikke nok deltakere til å kjøre kurset. Men vi fortviler ikke! Vi fortsetter med privattimer, for der går det jammen bra! Jeg er ikke flink på "dressurnorsk" men vi har til og med gått sidelengs, og skrittet flott på skrå! Istedet for dressurspråket, har jeg en tegning som viser hva jeg mener! Jeg skal nok lære meg dressurspråket en dag også.. Men ikke idag.

Rimkert er helt super og vi lærer så mye og utvikler oss mye! 

Tidene er travle. Mye overtid på jobb, og mye som foregår på fritiden, så det blir lite blogging. Men jeg skal ivertfall passe på at det kommer oppdateringer som dette innimellom:) 

I det siste...

Det er stille på bloggen i det siste men det er ikke stille i stallen:) Det er travelt for tiden og liten tid til bloggoppdateringer, men tenkte å skrive litt om "i det siste" nå i farten:)

I midten av juni begynte vi med privattimer for Sigrid Ritland, utdannet Parelli Natural Horsemanship instruktør og daglig leder av Hestnaturligvis (www.hestnaturligvis.no) på Hindal Gård. Vi har til nå hatt 5 timer totalt sett og det har vert helt fantastisk! Vi får så mange gode tips og hjelp til utvikling og jeg er strålende fornøyd med fremgang hos både meg og Rimkert.

"Problemet" med Rimkert har vert at han lett blir engstelig når jeg rir han, og også ellers, men mest når han er alene på bakken og jeg forsvinner oppå ryggen. Jeg sier det i hermetegn fordi det virkelig ikke er noe stort problem. Han er veldig lett å ha med å gjøre og er en helt super turhest og vi rir på tur alene også, men han egster seg litt, av og til mye, og jeg føler han vil ha det lettere og mer komfortabelt om han kan utvikle en sinnstilstand hvor han ikke trenger å engste seg så lett. Jeg blir også lett engstelig når jeg føler noe er i ferd med å gå galt pga tidligere ulykker med andre hester, og det overføres til hesten selv om jeg føler jeg fortrenger det aldri så mye. En der jeg slo meg skikkelig og fikk kraftig hjernerystelse med påfølgende hukommelsestap og talevansker (som egentlig var litt morsomt, å føle seg helt klar i hodet og vite hva jeg vil si men det som kommer ut høres ut som hrht ufuttther bukspprtutt). Det gikk over da, men jeg har kommet til et punkt hvor jeg virkelig ikke vil risikere å ramle av mer, så trygghet, for både meg og Rimkert kommer aller først. Så over halvparten av tiden med Sigrid så langt har vert bakkearbeid, forbedring av kommunikasjon og evne til å forstå og lese hesten og bruke riktig taktikker for å hjelpe ham til en komfortabel og rolig sinnstilstand når han blir engstelig for noe.

Når vi oppnår det, er det mye enklere å jobbe med signaler og kontakt når han er rolig og ikke trenger å bry seg i det hele tatt med det som skjer rundt ham:)

Rimkert er en salig, herlig, snill og rolig sjel. Men han liker ikke/engster seg over bråk og uro. Når hester i flokken sloss eller krangler, beveger han seg så langt bort han bare kan, for å unngå trøbbel. Når folk eller omvigelser gjør brå bevegelser, uroer han seg og når ukjente ting, spesielt bråkete ting kommer mot han, så uroer han seg veldig.

Jeg tok en gang en høypose over hodet fordi det regnet, da jeg skulle ut å gi høy i paddocken, og blikket til Rimkert var som om jeg var en ildsprutende dinosaur som var 10 ganger større enn han selv som var på vei bort til ham for å spise ham!

På den andre siden, står jeg å føner ham med ei skikelig bråkete føne rundt alle beina hans uten at han bryr seg:) Han er søt da:) Så jeg vil så gjerne hjelpe ham så han slipper å engste seg for plutselige ting, bråk og uro og nye situasjoner. Så han vet at det som skjer i omgivelsene ofte ikke betyr noe, og er ikke farlig, og at han virkelig kan stole på at jeg ikke vil utsette ham for noe som skader ham, slik at når vi er på et nytt sted eller i en ny situsajon, vil det være som alle de andre hundrevis av gangene jeg kom til ham med noe nytt og han vil tenke "åja, hu kommer bare med noe nye greier igjen, dette har vi gjort tusenvis av ganger før og jeg vet akkurat hva som vil skje *gjesp*".

Så en del av utviklingen er at jeg skal hjelpe ham med akkurat det. Utsette ham for nye situasjoner, lyder, større bevegelser og "commotion" rett og slett. Men aldri så mye og så ofte at jeg passerer grensen for hva han tåler. Sakte men sikker tilvenning:) For eksempel, så blir han redd hvis jeg hopper ved siden av ham. Så det har jeg gjort mere. Han hoppte til siden første gangene jeg begynte spontant å hoppe ved siden av ham. Nå kan jeg starte ved hodet, og hoppe rundt hele ham og rundt bakparten uten at han reagerer. Jeg løper mot ham på beite når jeg skal hente ham, han får et uttrykk som sier "herregud hva er det som skjer, hva skjer, hva skal jeg gjøre, skal jeg springe, er det farlig", men når jeg kommer bort så får han en godbit og en god "scratch" i manen :) så gjør vi det om igjen, og om igjen og om igjen, til han syns det er greit og har et positivt uttrykk i øynene når jeg kommer imot ham:)

Andre ting er å rasle med poser, lage plutselig lyder i stallen som å kaste ei bøtte i gulvet, sparke/smelle ei dør, klø han med diverse skumle ting, alt for å hjelpe ham til en tilværelse hvor han kan vite at plutselige/nye lyder og brå bevegelser og bråk ikke er noe å engste seg for.

Og resultatene kommer så fort at det hele blir jo bare så gøy, å se hvor kjapt han går fra å være livredd et eller annet, til å søke det frem selv (for eksempel den store grønne ballen vi bruker av og til). Bare ved bruk av riktig teknikker og aldri presse ham forbi grensen hans, så han mister tillit, men la ting gå sakte.

Dette har vi også overført til ridningen, for å få ham rolig og kontrollert, selv når det skjer mye, så snurrer jeg for eksempel et tau mens jeg sitter på ham, til han senker hodet og slutter å bry seg med det. Jeg fikk også et supert tips til å hjelpe ham å slappe av og senke hodet som var helt imponerende effektift. Man massasje! Hever han hodet fordi han hører noe eller begynner å stresse over noe, slapp av og start med å plassere hånden på manken, legg jevnt press og gli hånden oppover manen, som en slags lang massasjebevegelse. Etter kun et strøk over halsen/manen så senket han hodet og pustet ut. Andre ganger tok det 3-4 strøk på det meste. Jeg måtte si til Sigrid at, jøss, hadde bare alle som tyr til inspenninger med en gang visst om dette her!

Det neste vi skal jobbe med nå når Rimkert er mye mer avslappet og mentalt ok med at det skjer ting rundt ham, er forbedring av signaler i ridning. Han er super sensitiv for signaler fra bakke nå, men ikke like mye fra ryggen:) Så det blir neste uke:)

Jeg skulle ønske jeg kunne legge ut før og etter videoer av treningen og hvordan Rimkert er når vi trener, for det er helt fantastisk, men jeg har desverre ikke prioritert annet enn 100% fokus på det Sigrid forteller og viser oss, for å få mest mulig utav tiden. Kanskje etterhvert!

Dette ble en kjedelig lang vegg av tekst og beklager for det!! Jeg har dog to bilder av "i det siste" som jeg kan legge til:)

Rimkert fikk pedikyr for et par dager siden, med eplecidereddikomslag for å rense opp og drepe bakterier under høvene:) Raslende plastikkgreier rundt beina?? Ingen problem. Han er veldig selektiv i hva han egster seg for :D og står han på stallgangen er det meste ok :)

Og så har han en fluemaske som bare er en "pannelugg" som han går med når insektene er på det verste for å holde dem borte fra øynene. Han blir lett betent under øynene. Men han synes nok det var veldig unødvendig så han hadde funnet en måte å rive av alle trådene så det ikke var noen lugg der lengre :P

Ellers bruker jeg hvitløk (utvortes, ikke i fór, det er ikke heldig kost for hest:)), i olje eller vann, på pelsen for å holde insekter borte. Bruker ikke olje når sola steiker for olje blir veeeeldig varmt. Jeg har en fluespray fra Heimer, men det står varselskryss på på flaska med beskjeden "må ikke inhaleres, irriterer huden, må ikke spises" osv. Og det, har jeg sett, er ikke uvanlig på insektsprayer. Så ja den er sikkert effektiv mot insekter, men hvorfor skal jeg ha det på hesten?? Han klør seg med munnen, andre hester klør han med munnen, så han risikerer å både spise det og få irritert hud pga det, nei takk, og ja takk til naturlige midler.