Idag arrangerte jeg en "play day" på stallen, og siden jeg er en Parelli entusiast, sammen med flere andre på stallen, ble det Parelli Play Day :) Åpent for alle da, ikke bare Parelli folk :) Og vi ble mange, så det var veldig gøy!
Det besto av noen poster og materiell på banen, som kunne brukes til diverse øvelser folk måtte ønske.
Pia var så grei og filmet mye av tiden, så jeg fikk satt sammen en video. Litt lang, men så er det jo kjekt å få med så mye som mulig :)
I anledning "Parelli Play Day" som jeg arrangerte på stallen, satte jeg opp en ballongpost, som del av treningen. Pia var så grei og filmet så jeg kan dele hele prosessen med hvordan jeg tilvenner ham nye skumle ting :) Jeg har enda en film av hele opplegget i innlegget "Parelli Play Day", for dem som vil se mer.
Trenger vel ikke forklare stort. Så her er filmen :)
Motivasjon til trening svinner litt i skyggen av tungt regn, lite sollys og kalde dager. Spesielt når man ikke har ridehall. Men jeg prøver alltid å finne på måter å aktivisere Rimkert på selv når utebanen er frossen og treningsmulighetene minimeres av manglende fasiliteter og motivasjon. Jeg liker å inbille meg at Rimkerts høydepunkt i en ellers rutinert hverdag, er når jeg kommer og gjør noe kjekt sammen med han så det vil jeg alltid passe på at han får hver dag!
Eksempler på aktivisering og trening vi gjør når været er stygt:
Tilvenningstrening. Dette synes jeg er vanvittig viktig, og essensielt for å utvikle en mentalt trygg hest. Hesten får det bedre når den slipper å frykte ting. Derfor bruker jeg mye tid på tilvenning til ulike typer bråk, materialer og situasjoner. Her rasler jeg i en spønesekk etter påfylling. Pass alltid på grensa til hestens frykt, og ikke overgå den. Rimkert var redd høyposer i starten og flyttet seg bare den raslingen nermet seg. Nå står han stille og bryr seg ikke om jeg stryker han over hele kroppen, inkludert hodet, med raslende poser :) Ellers kan jeg slippe bøtter i bakken, sparke i veggen osv for å få han trygg i bråkete omgivelser.
Legg merke til høyet i panneluggen! Han spiser nemlig med hele hodet nedi høydotten. Alle vet jo at det høyet som ligger på bunnen er det beste.
Ikke akkurat aktivisering fra min side, men heller en mulighet for aktivisering. På vinteren åpnes beitet, og hestene får gå der :) Mer bevegelse og litt forandring i hverdagen :)
Igjen tilvenningstrening. Vi er ofte ute på leieturer, Rimkert virker til å like det veldig godt. Her er vi ute og ser litt på bråkete metall monstre med lange klør som spiser jord! Vi holder oss på den avstanden Rimkert føler seg trygg på, og etterhvert som han tåler det, nermer vi oss mer og mer, går litt frem og tilbake og bare later som at denne greia her ikke er noen big deal og helt ok å gå forbi. Det gjør underverker for hester som er nervøse for ulike ting :)
Triksetrening er også en fin måte å aktivisere han på når føret ikke duger til andre ting, så i den siste uka har Rimkert lært å smile og plukke opp ting fra bakken :) Han er vanvittig lettlært og ivrig og det er virkelig gøy å lære ham ting:)
Ellers mest horsemanship bakketrening nå for tiden, utenom de fine solfylte helgedagene vi får som da benyttes til tur i skogene omkring :)
Det største som er skjedd denne vinteren, er bedre sagt noe som ikke har skjedd. Sist vinter slet Rimkert fremdeles med både mugg og midd, og på denne tiden i fjor fikk Rimkert hårløse flekker på beina, jeg sendte inn biopsi (som kom tilbake negativ.. men jeg ga meg ikke der), og smurte hele tiden med et eller annet tull som ikke fungerte (se innlegg "mugg, midd og mas). I tillegg slet Rimkert med fordøyelsen, hadde ofte løs mage og daglig halevask var også en del av den evigvarende behandlingen. I fjor vinter føles nå som en mørk tid med mye problemer og utfordringer for meg og Rimkert, i den evige kampen mot "fotproblemer" og den evige jakten på noe som funket. Ingen effektive midler, i kombinasjon med ikke spesielt bra grovfor, gjorde at jeg stadig tapte kampen mot uhyrene som levde på beina til Rimkert, om det så var parasitter, sopper eller bakterier. Og vinteren var verst. Utbruddene var hyppige og mer voldsomme med flass, hårløse flekker, kløe, kastanjer som vokste vilt og kjentes som gummi. Spyling nesten hver dag. Vasking, tørking, føning, smøring og bandasjeomslag er nesten alt jeg husker fra i fjor vinter.
Men i år! I år er alt snudd på hodet. Vinteren er både like kald og våt. Rimkert er ute og blir våt. Men ingen utbrudd, ingen mugg, ingen kløe, ingen hårløse flekker, ingenting flass, ingenting håravfall, ingen viltvoksende kastanjer, men friske, tørre kastanjer som flaker og slites av normalt. Ingen vasking, føning, smøring, spyling, bandasjering og alt som følgte med. INGENTING.
Forskjellen er kanskje bare vindunder blandingen jeg har funnet, som virkelig funker og dreper driten. Men kanskje er årsaken todelt, og jeg kan gi litt kreditt til grovforet også. For i forhold til det jeg hadde der jeg stod før, så er grovforet helt perfekt her. Tørr og fin, velduftende ensilasj uten noe tilsatt. Godt pakket og lagret, ingenting mugg og slikt som vi fant mye av i grovforet der jeg stod før. Stabilisering av fordøyelsen skjedde endelig som et resultat av overgang til bedre grovfor, og Simple Systems grovfor pellets istedet for kraftfor. Rimkert har kun blitt løs i magen denne vinteren i overgangen fra 2. slått til 1.slått grovfor. Ellers er han jevnt fin i magen, og dermed også fin i halen og bakbein :)
Sist jeg behandlet Rimkert med svovel og olje (som jeg gjør en gang i blandt nå kun som forebyggende), var 2 måneder siden. Og jeg håpte at han da kunne gå gjennom vinteren uten ekstra behandlinger, og at neste da blir tidlig vår. Og det ser jaggu ut som at det vil gå uten problemer!
Men selv om jeg bruker lite tid på behandling nå i forhold til i fjor, så har jeg fremdeles en hest som liker å bli skitten :D Kommer jeg tidlig om morgenen er jeg garantert å møte en hest pakket i spøne og høy :) Man blir aldri helt arbeidsledig når det kommer til stell :)
Etter en periode med mildvær har frosten slått til igjen, denne gangen uten snø da. Ridebanen er som asfalt, men heldigvis for oss, har stalleier ei svær mark til disposisjon når jorda fryser til. Det passet veldig fint da vi skulle ha ridetime og ridebanen ikke fungerer! Jeg kunne ikke hjelpe for å tenke på om Rimkert kommer til å klare å holde fokus da med en så stor mark til disposisjon som vi bare skal bruke en liten del av :) Men Rimkert imponerer stadig vekk og var 100% tilstede og arbeidsvillig som alltid :)
Vi har jobbet mye med sensitivitet, for tøyler, sjenkler, sete og hjelpemidler, og i det siste også endelig mye galoppfatninger og transisjoner. Bevaring av fokus og sensitivitet gjennom alle gangarter. Nå var det på tide å jobbe med litt kontakt. Selv om jeg er mer på westernsiden enn engelsk siden så vil jeg kunne ri litt dressur også :) Strengt tatt vil jeg kunne gjøre/lære litt av alt, og gi Rimkert en intressant og variert treningshverdag. Men før dressurtrening kommer avslapping og stretching. Vi har allerede gjort mye av dette på bakken, på sirkel strekker Rimkert seg fint over ryggen og søker fint ned. Men det må også overføres til ridning. Så, 2 timer med avslappingsridning var dagens program! Og avslapping var det for Rimkert var helt ufattelig rolig og avslappet etter denne økten! Vi hadde også litt fokus på sits, men jeg fant fort ut at fokuset mitt ikke strakk til mer enn en ting om gangen (,^^)
All trening starter fra bakken. Her viser sigrid prinsippet med å få hesten til å "ta" bittet. Sigrid holder et lite jevnt press på bittet, frem til Rimkert tar bittet og senker hodet, og får da en umiddelbar "release". "Pressure motivates, but it´s the release that teaches!" - Pat Parelli
Jeg prøver det samme, bare ved bruk at tøylene. Oppnår kontakt og holder et lite jevnt press til Rimkert tar bittet og senker hodet.
Sånn! Han tar de fleste tegninger ganske kjapt og senker hodet. Så snart han senker hodet, slippes tøylene.
Så det samme fra ryggen, stillestående. Samler tøyler og gir ham kontakt.
Og slipper når han senker hodet.
Og selvfølgelig alltid masse ros til bestegutten :)
Så samme prinsipp i skritt. Samler opp tøylene og gir ham kontakt.
Aaaaand release.
Sigrid demonstrer litt sitslære.
Samler opp... Noe gjør forresten at jeg føler meg veldig overvåket ;-)
Oooog release. Det var bare det det gikk i denne gangen :) Collect, contact, release. Fra bakke, så fra sal stillestående, skritt og trav.
Bestehesten! Alltid flink! Alltid godt humør! Alltid arbeidsvillig og lærevillig! Og alltid veeeldig glad i kos og ros, så det blir det masse av :)
Vi har selvfølgelig også video, denne gang takket være kjempesnille Ket på stallen som tok alle bilder og filmet oss:) Så jeg legger ved en oppsummeringsfilm om det vi gjorde idag. Jeg har ikke redigert bort lyden siden poenget her er å se ridetimen og hvordan vi gjør her, så det er perioder med litt støy fra vind osv. Så vil jeg også legge til at jeg IKKE er vant til å ri med kontakt (jeg er mere western, slakke tøyler person), og selv om jeg følte jeg hadde mer enn nok kontakt med bittet så ser jeg nå i filmen at tøylene faktisk dingler litt! Derfor Sigrid sier "Mer press" gjentatte ganger et sted i filmen her, for å minne meg på å ta opp kontakten i tøylene. Uansett, ta det i betraktning da, dette er første gang jeg trener målrettet på kontakt med bittet. Vi bruker jo nesten aldri bitt i det hele tatt engang! :) Men det var likevel intressant å se hvor lite som skal til før Rimkert responderer med å senke hodet.
Som Pat Parelli sier, find out how little it takes, and dont do more than that.
Hvem kan vel motstå tur på hesteryggen når himmelen er skyfri, solen skinner og så mye natur rundt bare ligger der i all sin pryd og venter på å bli utforsket? Vintervær i Norge kan være virkelig fint om det bare vil. Dette ble en spontantur, vi slang oss bare på med Tone og Lilla, som skulle til Foss-Eikeland skogen ved Sandnes og Jæren Rideklubb. Og der har vi til og med ikke vert enda :)
Klar for tur! <3
Stå stille der borte så jeg kan ta bilde av deg.. "Hva mener du? komme bort til deg? Jeg kommer!"
Dagens turkompiser :)
Langs den nedlagte jernbanen mellom Ålgård og Sandnes.
Sprettører <3
Bare fordi jeg elsker hesteører som dette!
For opptatt med å nyte turen og koselige samtaler med ridefølget, så det ble ikke mere bilder enn dette :)
Sist vi hadde time for Sigrid (knapt to uker siden) fikk vi til kjempefine galloppfatninger på bane, noe vi har ikke har gjort så mye fordi jeg ikke har prioritert å jobbe med det. Og når jeg har prøvd har bare Rimkert begynt å trave veldig fort og kronglete, så jeg ikke har klart å holde balansen ordentlig. Dessuten er Rimkert tidvis veldig bukkete i galloppen på tur og siden jeg har hatt en ganske alvorlig ulykke tidligere på grunn av hestesprell (ikke Rimkert sine hestesprell, heldigvis) så har det vel hatt litt med det å gjøre også. Men så fikk vi det vertfall kjempebra til, og det var så gøy!
Derfor klarte jeg ikke unngå, nå som snøen dekker landskapet her rundt stallen, å prøve på gallopp ute på marka. Mine tanker gikk noe sånt som "ja ja, hvis han spreller eller bukker og jeg fyker, så fyker jeg ivertfall på noe mykt, og skader meg ikke!" Jeg så nemlig for meg at Rimkert kunne bli rimelig gira der utpå den store marka i gallopp :)
Men når vi kom ut der så var det ikke sprellsiden av Rimkert som dukka opp, men en rolig hest som stopper fra gallopp på kun sete. Det har vi trent mye på i både skritt og trav, men ikke gallopp, så jeg var rimelig stolt og gla når han var på samme plan i galloppen også :) Så jeg fokuserte på galloppfatningene, og holdt fra sete, om og om ogjen. Derfor kortvarig gallopp hver gang vi fattet og Rimkert bestemmer stort sett retningen. Og selvsagt har vi det på film. Ivertfall begynnelsen av det, iphone tåler visst ikke så mye kulde og sluknet etter noen minutter med filming :) Takk til Vibecke som stod for filmingen! :)
Suksessen fra denne dagen er nok til å holde humøret oppe til langt utpå nyåret :)
