Det er stille på bloggen i det siste men det er ikke stille i stallen:) Det er travelt for tiden og liten tid til bloggoppdateringer, men tenkte å skrive litt om "i det siste" nå i farten:)
I midten av juni begynte vi med privattimer for Sigrid Ritland, utdannet Parelli Natural Horsemanship instruktør og daglig leder av Hestnaturligvis (www.hestnaturligvis.no) på Hindal Gård. Vi har til nå hatt 5 timer totalt sett og det har vert helt fantastisk! Vi får så mange gode tips og hjelp til utvikling og jeg er strålende fornøyd med fremgang hos både meg og Rimkert.
"Problemet" med Rimkert har vert at han lett blir engstelig når jeg rir han, og også ellers, men mest når han er alene på bakken og jeg forsvinner oppå ryggen. Jeg sier det i hermetegn fordi det virkelig ikke er noe stort problem. Han er veldig lett å ha med å gjøre og er en helt super turhest og vi rir på tur alene også, men han egster seg litt, av og til mye, og jeg føler han vil ha det lettere og mer komfortabelt om han kan utvikle en sinnstilstand hvor han ikke trenger å engste seg så lett. Jeg blir også lett engstelig når jeg føler noe er i ferd med å gå galt pga tidligere ulykker med andre hester, og det overføres til hesten selv om jeg føler jeg fortrenger det aldri så mye. En der jeg slo meg skikkelig og fikk kraftig hjernerystelse med påfølgende hukommelsestap og talevansker (som egentlig var litt morsomt, å føle seg helt klar i hodet og vite hva jeg vil si men det som kommer ut høres ut som hrht ufuttther bukspprtutt). Det gikk over da, men jeg har kommet til et punkt hvor jeg virkelig ikke vil risikere å ramle av mer, så trygghet, for både meg og Rimkert kommer aller først. Så over halvparten av tiden med Sigrid så langt har vert bakkearbeid, forbedring av kommunikasjon og evne til å forstå og lese hesten og bruke riktig taktikker for å hjelpe ham til en komfortabel og rolig sinnstilstand når han blir engstelig for noe.
Når vi oppnår det, er det mye enklere å jobbe med signaler og kontakt når han er rolig og ikke trenger å bry seg i det hele tatt med det som skjer rundt ham:)
Rimkert er en salig, herlig, snill og rolig sjel. Men han liker ikke/engster seg over bråk og uro. Når hester i flokken sloss eller krangler, beveger han seg så langt bort han bare kan, for å unngå trøbbel. Når folk eller omvigelser gjør brå bevegelser, uroer han seg og når ukjente ting, spesielt bråkete ting kommer mot han, så uroer han seg veldig.
Jeg tok en gang en høypose over hodet fordi det regnet, da jeg skulle ut å gi høy i paddocken, og blikket til Rimkert var som om jeg var en ildsprutende dinosaur som var 10 ganger større enn han selv som var på vei bort til ham for å spise ham!
På den andre siden, står jeg å føner ham med ei skikelig bråkete føne rundt alle beina hans uten at han bryr seg:) Han er søt da:) Så jeg vil så gjerne hjelpe ham så han slipper å engste seg for plutselige ting, bråk og uro og nye situasjoner. Så han vet at det som skjer i omgivelsene ofte ikke betyr noe, og er ikke farlig, og at han virkelig kan stole på at jeg ikke vil utsette ham for noe som skader ham, slik at når vi er på et nytt sted eller i en ny situsajon, vil det være som alle de andre hundrevis av gangene jeg kom til ham med noe nytt og han vil tenke "åja, hu kommer bare med noe nye greier igjen, dette har vi gjort tusenvis av ganger før og jeg vet akkurat hva som vil skje *gjesp*".
Så en del av utviklingen er at jeg skal hjelpe ham med akkurat det. Utsette ham for nye situasjoner, lyder, større bevegelser og "commotion" rett og slett. Men aldri så mye og så ofte at jeg passerer grensen for hva han tåler. Sakte men sikker tilvenning:) For eksempel, så blir han redd hvis jeg hopper ved siden av ham. Så det har jeg gjort mere. Han hoppte til siden første gangene jeg begynte spontant å hoppe ved siden av ham. Nå kan jeg starte ved hodet, og hoppe rundt hele ham og rundt bakparten uten at han reagerer. Jeg løper mot ham på beite når jeg skal hente ham, han får et uttrykk som sier "herregud hva er det som skjer, hva skjer, hva skal jeg gjøre, skal jeg springe, er det farlig", men når jeg kommer bort så får han en godbit og en god "scratch" i manen :) så gjør vi det om igjen, og om igjen og om igjen, til han syns det er greit og har et positivt uttrykk i øynene når jeg kommer imot ham:)
Andre ting er å rasle med poser, lage plutselig lyder i stallen som å kaste ei bøtte i gulvet, sparke/smelle ei dør, klø han med diverse skumle ting, alt for å hjelpe ham til en tilværelse hvor han kan vite at plutselige/nye lyder og brå bevegelser og bråk ikke er noe å engste seg for.
Og resultatene kommer så fort at det hele blir jo bare så gøy, å se hvor kjapt han går fra å være livredd et eller annet, til å søke det frem selv (for eksempel den store grønne ballen vi bruker av og til). Bare ved bruk av riktig teknikker og aldri presse ham forbi grensen hans, så han mister tillit, men la ting gå sakte.
Dette har vi også overført til ridningen, for å få ham rolig og kontrollert, selv når det skjer mye, så snurrer jeg for eksempel et tau mens jeg sitter på ham, til han senker hodet og slutter å bry seg med det. Jeg fikk også et supert tips til å hjelpe ham å slappe av og senke hodet som var helt imponerende effektift. Man massasje! Hever han hodet fordi han hører noe eller begynner å stresse over noe, slapp av og start med å plassere hånden på manken, legg jevnt press og gli hånden oppover manen, som en slags lang massasjebevegelse. Etter kun et strøk over halsen/manen så senket han hodet og pustet ut. Andre ganger tok det 3-4 strøk på det meste. Jeg måtte si til Sigrid at, jøss, hadde bare alle som tyr til inspenninger med en gang visst om dette her!
Det neste vi skal jobbe med nå når Rimkert er mye mer avslappet og mentalt ok med at det skjer ting rundt ham, er forbedring av signaler i ridning. Han er super sensitiv for signaler fra bakke nå, men ikke like mye fra ryggen:) Så det blir neste uke:)
Jeg skulle ønske jeg kunne legge ut før og etter videoer av treningen og hvordan Rimkert er når vi trener, for det er helt fantastisk, men jeg har desverre ikke prioritert annet enn 100% fokus på det Sigrid forteller og viser oss, for å få mest mulig utav tiden. Kanskje etterhvert!
Dette ble en kjedelig lang vegg av tekst og beklager for det!! Jeg har dog to bilder av "i det siste" som jeg kan legge til:)
Rimkert fikk pedikyr for et par dager siden, med eplecidereddikomslag for å rense opp og drepe bakterier under høvene:) Raslende plastikkgreier rundt beina?? Ingen problem. Han er veldig selektiv i hva han egster seg for :D og står han på stallgangen er det meste ok :)
Og så har han en fluemaske som bare er en "pannelugg" som han går med når insektene er på det verste for å holde dem borte fra øynene. Han blir lett betent under øynene. Men han synes nok det var veldig unødvendig så han hadde funnet en måte å rive av alle trådene så det ikke var noen lugg der lengre :P
Ellers bruker jeg hvitløk (utvortes, ikke i fór, det er ikke heldig kost for hest:)), i olje eller vann, på pelsen for å holde insekter borte. Bruker ikke olje når sola steiker for olje blir veeeeldig varmt. Jeg har en fluespray fra Heimer, men det står varselskryss på på flaska med beskjeden "må ikke inhaleres, irriterer huden, må ikke spises" osv. Og det, har jeg sett, er ikke uvanlig på insektsprayer. Så ja den er sikkert effektiv mot insekter, men hvorfor skal jeg ha det på hesten?? Han klør seg med munnen, andre hester klør han med munnen, så han risikerer å både spise det og få irritert hud pga det, nei takk, og ja takk til naturlige midler.
