Mona Ulas: Vi flytter til Hesteparadiset på Vaglemoen!

På grunn av diverse omstendigheter, valgte jeg å finne ny stall til Rimkert. Vi var å så på Vaglemoen, og alt var helt topp. Carina som driver stallen har gjort dette om til en stall med mye fokus på Parelli natural horsemanship, og har ukentlige kurs for leietakere med Sigrid fra Hindal. Hvor flott er ikke det for oss! En stall hvor alle driver akkurat samme type trening som meg:) Stallen er delvis ny, i flott stand og ren og ordentlig. Turmulighetene er helt fantastiske, med to store skoger like ved, masse flott grusvei, elv å bade i, ridebane, treningsløype, grusvei rundt området på 1 km, mulighet for å leie ridehall på nabostallen (trygvi islandshestgård). Stort flott beite med variert terreng rett ved stallen, hvor hestene står fra mai til september hvert år, og lenger hvis forholdene tillater det. De har ikke foreløpig utegang, men de har planlagt å bygge en, så vi blir stående med boks i overgangsperioden. Men hestene har mye utetid sammen i flokk så det burde gå greit, selv om han er vandt med utegang nå de siste året:)

Ellers hadde de alle fasiliteter jeg og Rimkert trenger:) Vaskespilt med varmt vann kommer godt med for Rimkert som har føtter som må holdes rene og tørre hele året:)

Etter jeg hadde vert der og sett, ga jeg beskjed om at så fort det blir ledig vil jeg gjerne hit med Rimkert! Da snakket vi om at det beste ville vert å introdusere Rimkert til flokken på beite, hvor de har stor plass og kan gå fra hverandre lett dersom noe skulle oppstå. "Du vil ikke ha beiteplass da?" ble jeg spurt. JO, det vil jeg! "Vi har henger ut dagen idag, og kan hente ham hvis du vil!" Jeg tenkte, søren heller, jeg gjør det! Klokka var rundt 8 på kvelden, men vi kjørte til Jåttå for å hente ham, plutselig!

Rimkert sto å spiste kveldsen sin ute da vi kom. Siden det var sent var vi nok preget av hast, som Rimkert sikkert merket, det tok nemlig en time med en stor dose tålmodighet for å få ham på hengeren. Klokka 10 var han på, og vi kjørte til Vaglemoen. Han ble satt rett ut i flokken på beite, og det sto mer enn 10 nysgjerrige hester ved porten for å møte den nye karen:)

Rimkert, som vanligvis er veldig sosial og kontaktsøkende syns nok dette var litt i store laget, med så mange pågående som vil se hvem denne nye sorte skyggen er. Så han trasket bort alene, og fikk raskt to brunstige hopper etter seg som hang på ham som klegger!:) Sjefsvallaken i flokken kom bort til ham, stampet med foten en gang, Rimkert så ut til å si "ok, du er sjef, jeg forstår!" Så gikk sjefen avgårde igjen og flokken sto rolig og spiste videre:)

Det var mørkt så jeg tok ikke bilder da vi kom, men her er noen bilder fra de to påfølgende dagene:)

Kleggene til Rimkert :) Han er jo flott så dette overrasker meg ikke (^^,)

Beitet som hører til stallen, rett ved. Kjempeflott med terreng og trær:)

Mer beite.

Araberhoppa ga seg til slutt, men Rimkert fikk ikke mye fred fra denne koselige varmblodshoppa som er hodestups forelsket!

Området rundt. På slutten av veien går ei elv forbi som vi har lov å bade i, med hester:) ca 200 meter etter det, ligger den store vagleskogen, med opparbeidet ridesti og masse skogområder å ri i:)