Det er endelig litt sommer igjen her, og dagene går til å venne Rimkert til sitt nye bosted, som er FULL av vakker natur og turmuligheter. Som senere skal utnyttes til det fulle. Dette er et sentrumsnært landbruksområde, med lange grusveier, to store skoger, fjellområder, ei elv vi kan bare i og turstier hvor man kan ri en tretimers tur til Ålgård, om man vil:) Men til nå har vi tuslet rundt på leietur i området, hvor vi stopper titt for å gresse. Vil jo at Rimkerts førsteintrykk av turer her skal være i hans beste interesse:)
Langs veien fant vi saftig gress som Rimkert var rask til å begrave mulen sin i!
Lange flotte grusveier, Rimkert er våken som alltid på nye steder:)
Nede ved elva er det også en fin mark å gresse på.
"Seidur! Det er noe der borte!" "Hysssj, jeg sniffer blomster.."
Rimkert hører noe på andre siden av marka (det står et par hester der), mens kompisen Seidur (Ja, den samme turkameraten fra Jåttå, er også på beite her:) ) er mer opptatt med blomster.
Det er ingenting som ikke blir oppfattet av denne årvåkne frieseren :) Verdens herligste! Dog ser jeg på dette bilde at det er på tide med litt ørefrisering.
I vagleskogen er det fullt av forskjellige urter og planter langs stien. Det måtte vi jo utnytte:)
Nå er jeg på ferie og kommer hjem om en uke, mens Rimkert må klare seg selv i mellomtiden. Tror nok jeg savner han mye mer enn han savner meg, men jeg liker å innbille meg at han savner meg også! Selv om jeg er helt sikker på at han klarer seg helt utmerket flott sammen med sine nye kompiser i den store flokken på Vaglemoen:)
No comments:
Post a Comment