Jeg har lenge siklet på de spanske flotte hestene trent etter akademisk ridekunst. Jeg har ikke sett noen andre treningsmetoder få en hest så "på bakparten" som de gjør. Fokus på hestens evne til å bære rytter er så viktig. Hesten er ikke skapt til å ha noe på ryggen, men vi vil opp der likevel. Og en hest som ikke utvikler skikkelig bæring, dvs vekta av rytter bæres av bakpart og en løftet rygg, vil bære rytter med ryggsøylen, og ryggen vil lide mye slitasje. Akkurat som om vi skulle gått med en tung ryggsekk i feil kroppsholdning. Dette kan vise igjen i ømheter i rygg, salrygg og skader, som igjen påvirker hestens humør og motvilje til å bære sal og rytter. Nå er det ikke bare i den akademiske verden at dette er i fokus, men jeg kan banne på at ingen går så i dybden på dette som de gjør. Og ikke bare det, men hele hestens biomekanikk, fokus på sener og ledd og hva de tåler og ikke tåler, hvilke muskler de skal og ikke skal bruke i forskjellige øvelser for å få optimalt fysisk utbytte slik at hesten holder seg fysisk sunn og frisk og minimerer risikoen for overbelastning og belastningsskader. Så, siden jeg et menneske som liker å gjøre ting grundig, så måtte jeg jo begynne å snike dette innpå Rimkert også. Tenk å få en levade på Rimkert en dag! Det hadde vert noe.
Så vi fant en instruktør fra Sauda, Stephanie Birkeland, som kunne komme til Stavanger området og hjelpe oss :) Vi begynte på det helt grunnleggende, stelning and bending, og bøyning i bevegelse. Det kom ikke som noen overraskelse at skuldrene til Rimkert ble påpekt. De er massive, og tunge. Og han bruker dem. Jeg har jobbet med det lenge, å få han lettere på framparten, slik at han kan bevege seg smidigere og legge mer av vekten på bakparten. Og klart han har blitt MYE bedre enn før, men vi har en liten vei å gå enda :) Så hovedfokus under vår første instruksjon var å lette på skuldrene. Dette gjorde vi på volte, hvor han skulle krysse innvendig framfot forbi ytre, mens han holder bøyningen i kroppen. Jeg er ny til dette så kan hende min forklaring ikke er helt på plass :)
Han vugget med framparten mye i starten, nettopp fordi han lener seg på den. Men så prøver vi å si "det er mye lettere og behageligere å lene seg på bakparten Rimkert!" Så sier han noe som "Hæææææ har jeg bakpart?!"Neida, ikke så gale, men det var nok en ny måte å bevege seg på for han, selv om vi har jobbet med bøying før, så ikke så mye som dette :-)
