Sigrid Ritland, min Parelli instruktør, klarte det umulige. Russell Higgins, en fire stjerners Parelli senior instruktør og "Horse developement Specialist" fra New Zealand reiser verden rundt for å holde kurs og clinics og er kjent i miljøet som en av verdens beste Parelli instruktører. Han skulle på europaturné i sommer, men Norge var ikke på planen. Sigrid derimot, klarte alikevel å fakke han under turnéen, få han opp hit og holde kurs for oss! Og ikke nok med det, han ble en dag til etter kurset og tilbudte privattimer! Så da ble det to hele dager, fra 9-19(!) med kurs og to timer privatundervisning siste dagen. Og alt til en utrolig pris, siden Russell da allerede var i europa!
TAKK SIGRID!!
Dette var uten tvil den beste instruktøren jeg noen gang har hatt. Han hadde lommene fulle av løsninger som ga umiddelbare resultater, på en måte som hesten enklest mulig ville forstå. Ting vi har jobbet med så lenge, var plutselig løst og hesten ØNSKET nå å gjøre det som vi jobbet mot.
Hemmeligheten var, å få hesten til å ønske å gjøre det vi vil be den om. Å gjøre ting enkelt for hesten, å bruke energi og kroppspråk, i stedet for å stole på at sterkere utstyr skal gjøre jobben for oss. Å gjøre det enklest mulig for hesten å forstå det vi vil den skal gjøre. For å oppnå alt dette, trengs smarte løsninger og treningsopplegg, og det hadde Russel nok av!
Dette blir et langt innlegg, men til gjengjeld er det masse bilder. Hva som skjedde under kurset vil stå forklart under bildene :-)
KURSET - DAG 1
Simuleringer er viktige for å forstå bedre hvordan vi påvirker hestene våre, og å lære å håndtere utstyr vi bruker på riktig måte, før vi bruker det på hestene. Selv om det bare er grime og leietau! Russell viser oss hvordan det vi gjør med leietauet påvirker hesten.
Og selvsagt hvordan vår holdning påvirker hesten :-) Dette var en humoristisk presentasjon av holdning :-)
Mens vi prøver ut holdning og tauhandling, følger Russell med på oss og gir oss tilbakemelding.
Så henter vi hestene! Rimkert fikk stå med Hindal flokken på utegangen deres, og han fant seg fort venner.
Vi startet med å bare leke med hestene slik vi pleier, slik at Russell kunne observere og få et intrykk av oss.
Vi fikk en morsom øvelse kalt "quick draw", som innebærer at sticken ligger på bakken mens vi holder i tauet. Vi napper i tauet, slik at sticken spretter opp, slipper tauet og tar tak i sticken og bruker hele vår kraft til å slå med pinnen slik at tauet treffer et "target" på bakken. Som her var lokket til en bøtte.. Med begge hendene, helt til vi kan gjøre det 3 ganger på rad feilfritt på hver hånd. Forbedrer koordinasjonsevnen og evnen til å håndtere sticken bedre, mens hestene får god miljøtrening, og utvikler bedre aksept til bråk og voldsomheter. Trenger vel ikke påpeke at flere hester hadde et uttrykk av "menneskene våre har blitt gale! best å holde avstand" :-D De fikk selv velge avstand, med begrensningen til det leietauet vi brukte. Etter en stund skulle en og en snu seg og ta hesten inn til seg, og rygge den ut igjen, slik at du trener på at hesten hører og stoler på dine signaler, samme hva som skjer i omgivelsene.
Vi fikk et sett med oppgaver vi skulle utføre (eller prøve å utføre) på 3 minutter, uten veiledning, men poengscore. Dette (antar jeg) for at Russell skal kunne se hvordan vi utfører oppgaver på tidspress, og om vi blir mer aggressive og "competitive", og glemmer hesten det hele. Heldigvis var ingen av oss slik, men Russel påpekte at alik adferd er svært vanlig i konkurranser, hvor menneskets fokus er for mye på å vinne, overkomme oppgavene, enn på hesten og hva den trenger. Forholdet til hesten skal alltid settes først, selv om det betyr at man taper eller mister poeng!
En av oppgavene var å hoppe over tønnene. Rimkert er som kjent ingen spranghest, og det er vel noe av det jeg opplever han liker minst av alt :P Så vi strøyk på den delen :P
Neste øvelse var å flytte frampart, og legge vekt på bakparten når det ble gjort. Å frigjøre og løfte framparten gjør at hesten lettere flytter framparten. Dette startet med å rygge hesten i tøyleposisjon, for så å flytte framparten et par steg.
Russell gir tilbakemelding og tips, har glemt ut hva det var dette handlet om! Antar det var angående Rimkert og hans noe tunge frampart, og hvordan vi kan gjøre det lettere for han å bli lettere på framparten.
Etter lunsj var det ridning.
Vi startet med nødbrems og nødavstigning. Noe alle bør være drevne på da ridning er ekstremsport på levende vesener :-) Hesten skal kunne bøyes til stopp i alle gangarter, og dette oppnås ved at hesten blir trent og kjenner godt til å bli bøyd ved hjelp av en tøyle. Så her har vi gallopp,
Jeg begynner å bøye med en tøyle,
I det hesten stopper, hopper vi av i en fart mens vi holder nakken bøyd. Dette er beskrevet som nødstopp og nødavstigning, nettopp fordi det skal brukes i nødstilfeller hvor hesten er ute av kontroll og vår sikkerhet og kanskje liv står på spill. Men det må alikevel trenes på for at vi skal bli gode på det og være rustet til å utføre det skulle det bli nødvendig en dag.
Vi må være gode og nøyaktige på håndtering av utstyret vi bruker, også fra hesteryggen, derfor fikk vi "quickdraw" øvelsen igjen :-) En person som ikke kan gi nøyaktige og tydelige signaler med utstyret han bruker, vil i bestefall bare forvirre hesten sin.
I PNH er det et prinsipp at man skal kunne ri hesten sin like bra med en tøyle, som med to. Fordi man aldri skal gi signaler med begge tøylene samtidig. Til enhver tid, skal kun en tøyle gi signal om gangen, og å stoppe hesten ved å dra i to tøyler samtidig er et stort fyfy! :-) Vi fikk noen oppgaver og mønster å ri på hvor vi skulle guide hesten med en tøyle, ved bruk av "direct rein" og "support rein". Direct rein er å guide hesten til den siden som tøylen er på, ved å ta den tøylen ut til siden, med andre ord, innvendig tøyle. Support rein, er å legge tøylen inntil nakken, og flytte hesten bort fra tøylen, slik western ryttere bruker tøylene sine. Det blir da utvendig tøyle som hesten skal flytte seg bort ifra. Men man skal ikke presse tøylen på nakken, da vil hesten kjenne draget i grima og man vil oppleve motsatt effekt. Vanskelig å forklare dette her! Men vi skulle uansett trene på begge deler, en volte ene veien med innvendig tøyle (direct rein), og en volte andre veien med utvendig tøyle (support rein). Litt av en oppgave og mye å holde styr på! Men svært god trening på å mestre sete, kropp og signaler :-)
Her er vi på vei til å snu mot høyre ved hjelp av support rein, som skal ligge inntill Rimkerts nakke, og virke som et signal som han skal flytte seg bort ifra.
Som avslutning på dagen skulle vi alle ri et mønster som innebar sikksakk rundt tønner, kun ved hjelp av en tøyle, i ønsket tempo :-)
KURSET - DAG 2
Dagen startet igjen med simulering, denne gang med den australske hesten Sigrid :-) Russell introduserer her et par videregående treningsmønster, hvordan vi kan stykke dem opp i det vi lærer dem til hestene våre slik at det blir enklere for hesten å lære dem. Han viser også viktigheten å nøyaktige og tydelig signaler når vi skal lære hesten noe nytt og hvordan våre signaler og energier påvirker hesten.
Så var det vår tur, med 3 delte hester :-) Det er viktig å dele opp hesten og sende signaler til den delen av hesten vi vil kommunisere med. Trenger vi å flytte bakparten for eksempel, forstår ikke hesten mye dersom vi ikke fokuserer på, og sender signalene til bakparten.
Mens vi trener på mønstrene på våre 3 delte hester, prøver Russell ut dissen/husken til Sigrid :P
Så var det å prøve det ut på hestene :-) Rimkert kunne disse mønstrene allerede, men de trengte litt finpuss :-)
Vi viser fra mønsteret med hest en og en.
Kos er det alltid rom for :-)
Så var det rygging og respons til "touch". Eller, the porcupine game.
Og respons til touch for å gå sideveis, som vil oversettes til sjenkelbruk senere. Jo lettere hesten reponderer på touch fra bakken, jo mindre sjenkel trenger man bruke.
Rimkert var så flink at jeg synes han fortjente en gressepause. Han rakk ikke bort til gresset selv men godt han har et menneske med lange tynne armer da :-)
Så fikk vi et nytt mønster kalt "The rock slide". Det innebærer rygging, flytting av frampart, sideveis, rette opp og rygging igjen. Men denne gangen skulle vi speile hverandre i mønsteret, så her måtte signalene og responsen være nøyaktig :-)
Vi avsluttet med ridning :-)
Og fikk en øvelse så klart. Ta imot carrot sticks som Russell kastet til oss, mens vi gikk i volte rundt ham for så å kaste den tilbake igjen.
Vi gjorde det ikke alltid enkelt for Russell å ta imot sticken igjen .. :P
Svært vanskelig å få til nok kastekraft mens man rir!
Der fikk jeg det til litt bedre, gjalt bare å posisjonere hesten så jeg kunne kaste framover :-)
Siste øvelse var å kaste pinner fram og tilbake til hverandre, mens vi red. Deretter oppsummering og applaus til et kjekt kurs og en kjekk instruktør :-)
PRIVATINSTRUKSJON
Russell demonstrerer viktigheten i bruk av energi og kroppspråk, og hvordan det påvirker hesten.
Og hvordan man kan bruke det for å få ønsket respons :-)
Min tur.. kontakt med hesten er alltid viktig i PNH. Har du en hest som ikke ønsker kontakt med deg, må du fikse det før du kan lære ham noe, eller trene på noe.
Russell hadde gode tips om alt mulig, her fikser han tøylene mine.
Impulsion er noe som framheves i PNH. Det vil si at hesten responderer med villighet og energi, framfor motvillighet og treghet. Vi begynte med å få Rimkert responsiv på framover, ved hjelp av små signaler, slik at han går lett frem og holder godt på fremoverenergi.
Jeg nevnte tidligere at ting som vi har jobbet med over lang tid ble løst på et blunk. Dette var en av dem. Lenge har jeg strevd med at Rimkert ikke holder seg på sporet. Han drifter lett inn og jeg må ofte korrigere ham tilbake på sporet, uten at det har blitt så mye bedre tross uendelige korrigeringer. Vel, det varte ikke lenge med Russell sin taktikk! Få hesten til å ønske å være på sporet, sa han. Utnytt hva han ser på som ønskelig og gi ham valget selv. Går han på sporet, får han velge tempo og rytter blir nøytral. Går han bort fra sporet, blir rytter aktiv, setter opp tempo og rir gjennom flere øvelser på midten av banen. Hva liker rimkert best? Jo, han vil helst ikke jobbe mer enn han må, og avslapping er for han klart det beste valget! Han gikk bort fra sporet tre ganger, før han sluttet, og gikk fint inntill sporet. Sporet ble plutselig en mye bedre plass å være, enn av sporet :-) Uten korrigeringer, uten frustrasjon, og uten en "kamp" om å holde ham på sporet. Fantastisk!
Så, masse jobbing med oppgaver utenfor sporet.. Prøvde litt barrel racing (i trav da..) som en del av oppgavene :-)
Og masse avslapping på sporet! Vips så var han klistret til sporet, og søkte ut dit av egen vilje dersom vi gikk bort fra det :-)
Russellhumor :P
Samme taktikk får hesten godt ut i hjørnene. Avslapping og stopp i hjørnene. Det gjør at Rimkert holder tempoet bedre på sporet, han vil jo fortest mulig til hjørnet for å stoppe! Først stopper vi i hvert hjørne, så annenhvert, så etterhvert bare av og til. Slik forbedret vi framoverdriften hans, uten å korrigere i det hele tatt! Og så effektivt det var!
Vi avslutter treningen på en taktisk plass, og jeg er svært fornøyd med utfallet! Jeg kunne holdt på i timesvis enda, så bra som det var. Men Rimkert satte nok stor pris på pause :-) Jeg har lært verdien i å bruke det han ønsker, som motivasjon for å få han til å gjøre det jeg ønsker. Å slappe av, stoppe, pauser osv er store motivasjonsfaktorer for Rimkert! Og så en gulerot i ny og ne da.. :-) Fantastisk å kunne trene hesten til å gjøre akkurat det man ønsker fra den, uten en eneste korrigering eller irettesettelse.
Bulle, Hindals maskot, er sjelden langt borte fra der det skjer noe :-)
En helt fantastisk kjekk helg, og en instruktør av de sjeldne :-) Håper han kommer tilbake hit!!
