Den gang Rimkert satt seg fast..

En av de første gangene jeg skulle ri ut på tur alene kom jeg ikke så langt før jeg innså at for første gang så var Rimkert i ferd med å sette seg fast. Ja, første gang med meg. Jeg ante ikke hvordan han ville oppføre seg i en situasjon der han hadde satt fast en fot, eller flere føtter. Så jeg forberedte meg på det verste, 100 tanker fløy gjennom hodet mitt i løpet av et halvt sekund i det han satt seg fast, om hvordan jeg kunne kontrollere situasjonen. "Ok, jeg slenger meg av i en fart før han innser at han ikke får foten ut så jeg kan roe ham fra bakken!" Tenkte jeg. Men jeg kom ikke så langt før han rykket i foten, så jeg tenkte, "Vel, jeg får sitte her og be om at vi begge kommer helskinnet ut av dette". Jeg var nok en smule overdramatisk har jeg funnet ut i ettertid.. men jeg hadde som sagt ingen anelse om hvordan han ville reagere i en slik situasjon så da forberedte jeg meg på det verste. Jeg hadde hørt om mange hester før som har blitt febrilske når deres dyrebare føtter befinner seg i en klemme de ikke kommer ut av. I vårt tilfelle var det et nedrevet stårgjerde som lå langs veien han satt den ene foten fast i.

Uansett, kjedelig å lese en haug med skrift, så jeg laget en tegneserie som oppsummerer hvordan det hele foregikk!

Så panikken min fløt rett over i en slags lykkerus/stolthet over den gode hesten som bare så uskyldig lurte på hva som foregikk med beinet hans, og så til meg for svar/hjelp! Jeg smeltet totalt og kjente meg ti ganger mer forelsket i denne godklumpen. Om enn på en litt panikkslagen måte, så fant jeg vertfall ut hvordan han reagerer i en slik situasjon:)


Edit*: Beklager, skriften er litt liten i boblene. I første ruta står det "Jeg må snu.. Jeg må snu!", i andre ruta: "Jeg SNUR!" og "Vi skal ikke snu nå". I tredje ruta: "skumle ting... skumle ting, skumle ting!" og i fjerde ruta: "SNU!!"