Dagene på Vaglemoen

Jeg og Rimkert koser oss veldig på Vaglemoen. Det har virkelig blitt vekket en ny gnist i Rimkert etter å få være i en så stor flokk. Han har blitt ordentlig leken! Og det er gøy:) Også får han så mye skrøyt:) Hvor rolig og snill han er, hvor godt gemytt han har, og selvfølgelig, hvor flott han er! Han er en ordentlig godgutt hvor enn han går og en man veldig lett blir glad i:)

Han går enda på beite, og det ser ut til at flokken skal få gå litt utover høsten så lenge været og beitet holder seg. Men vi er allerede i gang med trening igjen etter en liten ferie, dog ikke så voldsomt enda. Det er mye bli-kjent-med-det-nye-området leieturer nå bare.

Men igår var vi med på vår første gruppetrening i horsemanship som Vaglemoen arrangerer, med Sigrid Ritland som vi tidligere har hatt time med:) Veldig gøy som alltid! Jobbet med å få hesten til å gå riktig på volter, fra bakken og deretter fra ryggen. Fikk kommentar om at Rimkert er en slangehest for han har virkelig ingen problemer med bøying og tøying og bevegelse! Han kan virkelig åle seg og bøye seg og gjøre alt mulig. Han har faktisk et stort dressurpotensiale! Og det skal vi jobbe videre med:)

Ellers er det mest stell og kos om dagene. Rimkert blir tatt inn nesten hver dag, for å bli stelt og bare for å gå litt i det nye området. Her om dagen fikk han hilse på geitene som står på stallen. De alle pilte til et hjørne når den store svarte skyggen kastet seg over veggen for å se hva disse skapningene var for noe :D

Og så har vi endelig fått westernsal! Kjørte i 3 timer for å hente den, og låne den for å prøve. Jeg har lett siden jeg kjøpte han, og endelig fant jeg en med riktige mål og form + riktig farge :) Og vi har fått bekreftet av kyndige folk at salen passer. Så nå er jeg fornøyd:)

Beitet er stort og flott, med terreng og skog og masse hester. Alikevel kommer Rimkert brummende. Hvordan er det mulig å ikke skjemme bort en sånn hest?!

Flottingen står å venter ved porten når eg slapp ham ut igjen etter dagens gjøremål. Begynte å lure på om det var noe jeg hadde glemt å gi ham? Kanskje han håper på betfiberet som jeg har kuttet ut mens han går hele døgnet på beite:)

Kjæresten til Rimkert er ikke til å komme unna når jeg skal hente ham.

Late dager på Vaglemoen

Det er endelig litt sommer igjen her, og dagene går til å venne Rimkert til sitt nye bosted, som er FULL av vakker natur og turmuligheter. Som senere skal utnyttes til det fulle. Dette er et sentrumsnært landbruksområde, med lange grusveier, to store skoger, fjellområder, ei elv vi kan bare i og turstier hvor man kan ri en tretimers tur til Ålgård, om man vil:) Men til nå har vi tuslet rundt på leietur i området, hvor vi stopper titt for å gresse. Vil jo at Rimkerts førsteintrykk av turer her skal være i hans beste interesse:)

Langs veien fant vi saftig gress som Rimkert var rask til å begrave mulen sin i!

Lange flotte grusveier, Rimkert er våken som alltid på nye steder:)

Nede ved elva er det også en fin mark å gresse på.

"Seidur! Det er noe der borte!" "Hysssj, jeg sniffer blomster.."

Rimkert hører noe på andre siden av marka (det står et par hester der), mens kompisen Seidur (Ja, den samme turkameraten fra Jåttå, er også på beite her:) ) er mer opptatt med blomster.

Det er ingenting som ikke blir oppfattet av denne årvåkne frieseren :) Verdens herligste! Dog ser jeg på dette bilde at det er på tide med litt ørefrisering.

I vagleskogen er det fullt av forskjellige urter og planter langs stien. Det måtte vi jo utnytte:)

Nå er jeg på ferie og kommer hjem om en uke, mens Rimkert må klare seg selv i mellomtiden. Tror nok jeg savner han mye mer enn han savner meg, men jeg liker å innbille meg at han savner meg også! Selv om jeg er helt sikker på at han klarer seg helt utmerket flott sammen med sine nye kompiser i den store flokken på Vaglemoen:)

Vi flytter til Hesteparadiset på Vaglemoen!

På grunn av diverse omstendigheter, valgte jeg å finne ny stall til Rimkert. Vi var å så på Vaglemoen, og alt var helt topp. Carina som driver stallen har gjort dette om til en stall med mye fokus på Parelli natural horsemanship, og har ukentlige kurs for leietakere med Sigrid fra Hindal. Hvor flott er ikke det for oss! En stall hvor alle driver akkurat samme type trening som meg:) Stallen er delvis ny, i flott stand og ren og ordentlig. Turmulighetene er helt fantastiske, med to store skoger like ved, masse flott grusvei, elv å bade i, ridebane, treningsløype, grusvei rundt området på 1 km, mulighet for å leie ridehall på nabostallen (trygvi islandshestgård). Stort flott beite med variert terreng rett ved stallen, hvor hestene står fra mai til september hvert år, og lenger hvis forholdene tillater det. De har ikke foreløpig utegang, men de har planlagt å bygge en, så vi blir stående med boks i overgangsperioden. Men hestene har mye utetid sammen i flokk så det burde gå greit, selv om han er vandt med utegang nå de siste året:)

Ellers hadde de alle fasiliteter jeg og Rimkert trenger:) Vaskespilt med varmt vann kommer godt med for Rimkert som har føtter som må holdes rene og tørre hele året:)

Etter jeg hadde vert der og sett, ga jeg beskjed om at så fort det blir ledig vil jeg gjerne hit med Rimkert! Da snakket vi om at det beste ville vert å introdusere Rimkert til flokken på beite, hvor de har stor plass og kan gå fra hverandre lett dersom noe skulle oppstå. "Du vil ikke ha beiteplass da?" ble jeg spurt. JO, det vil jeg! "Vi har henger ut dagen idag, og kan hente ham hvis du vil!" Jeg tenkte, søren heller, jeg gjør det! Klokka var rundt 8 på kvelden, men vi kjørte til Jåttå for å hente ham, plutselig! 

Rimkert sto å spiste kveldsen sin ute da vi kom. Siden det var sent var vi nok preget av hast, som Rimkert sikkert merket, det tok nemlig en time med en stor dose tålmodighet for å få ham på hengeren. Klokka 10 var han på, og vi kjørte til Vaglemoen. Han ble satt rett ut i flokken på beite, og det sto mer enn 10 nysgjerrige hester ved porten for å møte den nye karen:) 

Rimkert, som vanligvis er veldig sosial og kontaktsøkende syns nok dette var litt i store laget, med så mange pågående som vil se hvem denne nye sorte skyggen er. Så han trasket bort alene, og fikk raskt to brunstige hopper etter seg som hang på ham som klegger!:) Sjefsvallaken i flokken kom bort til ham, stampet med foten en gang, Rimkert så ut til å si "ok, du er sjef, jeg forstår!" Så gikk sjefen avgårde igjen og flokken sto rolig og spiste videre:)

Det var mørkt så jeg tok ikke bilder da vi kom, men her er noen bilder fra de to påfølgende dagene:)

 Kleggene til Rimkert :) Han er jo flott så dette overrasker meg ikke (^^,)

Beitet som hører til stallen, rett ved. Kjempeflott med terreng og trær:) 

Mer beite.

 Araberhoppa ga seg til slutt, men Rimkert fikk ikke mye fred fra denne koselige varmblodshoppa som er hodestups forelsket!

Området rundt. På slutten av veien går ei elv forbi som vi har lov å bade i, med hester:) ca 200 meter etter det, ligger den store vagleskogen, med opparbeidet ridesti og masse skogområder å ri i:) 

Det ligger landlig til så her er mye fin grusvei å ri på:) 

 Stallen:) Stor stall med 20 bokser, og et hav av hyggelige folk!:)

 Ridebane med beitet i bakgrunnen.

Dag 2 var det sol og flott vær, og da kom virkelig skjønnheten i dette området frem:)

Rimkert i sitt vanlig sosiale og kontaktsøkende humør:)

Snop?

Dama til Rimkert er selfølgelig med!

Vent...

Hvor skal du..

Hei? Vent!

Skal hjelpe deg å klø jeg..

Bedre?

Så tuslet de avgårde ut på beitet:)

Så romantisk!!:)

Ridebane med beite i bakgrunnen i finere vær:)