Rimkert + lam = sant

Det går sauer og lam på samme beite som hestene og det ene lammet får tytteflaske og er veldig tamt. Hun som tar seg av lammet, Carina, var ute og skulle ta det med seg bort til moren, som da hadde gått fra det. Rimkert synes hele opplegget var veldig spennende! Til å begynne med satt vi med lammet og jeg prøvde å gå etter det for å plukke opp. Da jeg hadde gått etter det en liten stund med Rimkert etter, gikk han rett foran meg og blokkerte meg fra lammet! Jeg lo, og Carina lo, mens vi funderte på om han bevisst ville blokkere meg når han så at oppmerksomheten min ikke lenger var hos han. Enerådig kar :) Men jeg tar det som et kompliment! 

Når Carina spaserte avgårde med lammet, var Rimkert rett i hælene på henne og strakk ut hele den lange nakken sin for å få snuten i dette lille dyret :)

Noen bilder fra mens vi gikk over beitet med lammet og Rimkert :)

Lam? 

kan jeg få se?

Lam?

få snuse!

Lammet lukter raaaart!

veldig rart!

Må ha mer lam..

Gressing

Det er beiteslipp om dagen og noen av mine favorittstunder med Rimkert er å observere når han går å gresser. Det er noe spesielt i det å se hesten gjøre det den er født til å gjøre, det den har mest lyst til å gjøre, nesten hele tiden om den kunne, hver dag, hele livet. Se Rimkert leve livet han er ment å leve! Og så er jeg så utrolig fascinert av den ultrasensitive mulen, tungen og munnen hans! Måten han (og hester) manøvrerer rundt, skiller ut og plukker opp nøyaktig det de vil og ikke vil ha, er helt utrolig :)

Samtidig med alt dette gode i forbindelse med gressing, ligger alltid bekymringen om forfangenhet i luften i disse tider. Jeg vet ikke hvor mye Rimkert tåler når vi først begynner å gresse, og har liten erfaring å knytte opp mot dette. Så vi tar livet med ro, og gresser i ny og ne. Begynte smått med en time hver dag i ca en uke, mest bare for kos da dette var lenge før beite ved stallen ble åpnet, deretter gikk jeg og gresset med ham så lenge som jeg hadde tid uka etter, opp til 2 timer på det meste. Da også for kosens skyld. Nå er beite åpent og han har gått der noen dager, første dagen ca 4-5 timer, nå går han fra morgen til kveld. Jeg har bare lært meg å kjenne etter puls nede på foten, og kjenne etter varme i hovveggen, for å følge med på denne skumle trusselen om forfangenhet som gresset hele tiden går å hvisker til alle. Så langt så bra :) Snart får han gå døgnet rundt på beite, og da lever han, og jeg, godt :)

Verdens beste :) Det er noe utrolig givende i det å se hesten 

min komme til meg når han ser meg :)

Dog ikke spesielt ren idag! Varmen tvinger vel den 

vanligvis ikke-rullende Rimkert ned på grusen :)

Fascinerende!

Speider utover gressletta han snart skal forbarme seg over :)

"Langtur" til Stall Friheten

Fantastisk vær og flotte turveier kaller på oss om dagen, og idag gikk vi en "langtur" til Stall Friheten et stykke fra oss. På veien gresset vi litt og koste oss ved vannet i foss-eikelandskogen :) På slutten var vi varme begge to og Rimkert fikk en dusj, dermed ren pels. Og ren pels, det har han klare meninger om!

Ruta gikk gjennom Foss-eikelandskogen, fra A til X og tilbake :)

Lange, slette, flotte grusveier på denne turen :)

Og flott natur :)

Ørene popper frem så fort Rimkert får gå først! 

Elsker strutteører :)

Vi gikk til vannet så hestene skulle få drikke litt i det utrolig varme været, 

men Rimkert har sine egne meninger om hva man skal gjøre med vann... :)

Plaske og rote opp bunnen slik at vannet blir grumsete og udrikkelig!

Men gresse, det kan han :)

Når vi kom hjem var Rimkert utrolig svett etter turen og varmen, så jeg ga ham en dusj når vi kom hjem. Her uttrykker Rimkert hva han synes om det, rett etter dusjen...

Parelli Play Day: 17.mai!

Enda en Parelli Play Day stod for tur og denne gangen bestemte vi oss for å ha temaet 17 mai, i forbindelse med ja.. 17 mai! Det er ikke så mye å si om dagen annet enn at det som vanlig var veldig kjekt, med mange folk, kaker, dyr og kos :) Selv om hovedårsaken med disse Play dagene er å utfordre oss selv og hestene på en positiv måte og hjelpe hestene våre å bli trygge på ting de ikke er helt vandt til. Det er så veldig kjekt å se hvor fort hestene blir vandt til noe og derfor også hvor verdifull slik trening er! En hest som var livredd ballonger, flagg eller hva det måtte være, står i neste øyeblikk stille og godtar "bråket" :) Men det er alltid viktig å vite hvor hestens grenser går, og respektere dem og utfordre dem på en måte som hesten tåler. Om noen er redd edderkopper, så er ikke løsningen å kaste dem inn i et rom fullt av dem, men begynne med en liten en, på avstand, for så gradvis øke litt og litt når dem viser tegn til at dem er ok slik det er foreløpig. Uansett! Blir bare en lang bildeblogg dette, men gøy det og :)

Som en fin 17.mai avslutning arrangerte vi vårt eget lille 17.mai tog med hester og folk :)

Jeg rigget til banen med diverse matriell, flagg og ballonger. 

Carina på stallen stiller alltid med herlig bakst :)

Rimkert følger med på alt den galne mamman sin drar utover banen.

Folk fyller fort opp banen!

Denne gang fikk vi også besøk fra en annen stall. Veldig koselig :)

Hmm.. 

Skeeeptiiiisk......

Men nysgjerrig!

Og så er det blafrende fargemonsteret ufarlig likevel. 

De der har jeg sett før..

Ballonger ja.. vet hva det er..

Ey! skal de gjøre slik?!

Og så helt ok igjen. Men må de være på ryggen da?

Tenk om de plutselig skyter pigger eller noe?!

Beste er vel å bare la hu derre holde på... sover imens jeg da..

Ferdig snart? Ballonger. I get it. Gjesp.

Velfortjent pause etter tilvenningstrening:)

Prøver å holde kontroll på det flagget, i tillegg til hesten som 

synes gresset er viktigere enn alt annet. 

Der ja! Avgårde i 17.mai tog :)

Flinke Rimkert leder an :)

Tja. godt organiserte eller ei.. vi fikk vertfall en slags parade :)