En av Rimkerts store utfordringer er bruer. Ikke hvilke som helst, bare dem med biler under! Eller å gå under bruer med biler over.. men verst er å gå over:)
Jeg har skrevet før om hvordan han skifter personlighet når han er veldig redd, og går over til en Rimkert som må ta kontroll over både meg og situasjonen for å redde seg ut av klemmen han befinner seg i, før bilene hopper opp av veien og kjører over han! Han er morsom da, og søt, men jeg vil han jo han skal bli trygg og selvsikker på ting han kan møte rundt forbi i verden:) Så dagens trening ble bru-tilvenning :) Og siden mannen min ble med, fikk vi det hele på film, så det var kjekt!:)
For de som ikke er kjent med Parelli Natural Horsemanship, så vil nok det at jeg rister mye i leietauet virke veldig rart, men Rimkert er lært opp til at når tauet vibrerer eller rister så betyr det stopp hvis han er i bevegelse, og rygg hvis han står stille. Og så er det effektivt å riste litt i tauet når han blir redd for å, ja hva skal jeg si, som de sier på engelsk "snap out of it" :) Hvis ikke noe blir gjort for å endre fokuset på hester når de er redde så stiger bare adrenalinet og de forsvinner over i en frykt/flukt-modus.
Dette er andre gang vi er borte å faktisk trener på å venne han til brua. Første gang jeg var her hadde jeg ingen anelse om at det var en bru der og før jeg fikk gjort noe med saken så var hele følget over og jeg måtte bare håpe at det gikk bra. Hvis jeg hadde stoppet rett før brua mens alle andre hester forsvant ville nok saken blitt enda verre! Han gikk over men han flippa jo helt ut og han roa seg ikke før leeenge etterpå. Så det var noe jeg definitivt skulle hjelpe ham med! Å forstå at det ikke er farlig å gå over ei bru med biler under:) Det er jo faktisk motorveien som er under så jeg skjønner jo veldig godt at det er skummelt:)
Hvordan jeg gjør for å hjelpe ham å bli trygg viser jo på filmen, men for å si det kort, så går jeg så langt jeg føler han klarer før han begynner å stresse, så snur vi og går tilbake igjen, og så prøver vi igjen, og hver gang klarer han litt lenger. Imellom holder jeg fokuset hans opptatt ved å be ham rygge for eksempel. Det verste i en slik situasjon er å bare gå og overlate hesten til seg selv slik at han har masse tid til å fokusere på alt det grusomme som skjer rundt ham:) Så viktig å holde ham opptatt og ikke stå stille!
En annen ting er at jeg ikke holder tauet stramt. Trenger han å drifte litt og blir han skremt så holder jeg ham ikke fast, og ivertfall ikke helt oppi meg. Jeg har god nok kontroll med løst tau som er der hvis det trengs sammen med pinnen. Å holde ham fast med leietauet kunne bare gjort ham enda mere anspent i denne situasjonen.
PS! Jeg ville ALDRI tatt Rimkert inn i en sånn situasjon om jeg ikke hadde hatt mange timer med bakketrening bak oss. Han er virkelig redd på brua selv filmen ikke viser det så godt fordi jeg tar det hele veldig sent og presser ham ikke lenger enn han klarer. Sist gang var mye verre, da kom vi ikke mer enn et par skritt opp på brua før vi snudde hver gang. En hest (ivertfall en så STOR hest) i en slik situasjon kan fort bli veldig farlig så det er viktig å vite at situasjonen kan kontrolleres og at hesten forstår og reagerer på kommunikasjon. Ellers kunne jeg fort endt opp med en hel friserhest på toppen av meg selv og risikert skade på både meg og han. Og uansett hvor mye man har trent så kan det fremdeles gå galt, og på slutten av videoen blir Rimkert skremt av noen høylytte motorsykler og skvatt godt, og jeg skvatt også :P Noe jeg ikke burde gjort siden jeg liksom skal være lederen i en utfordrende situasjon... men sånt skjer :P
På vei til brua. Selv om det er en landevei er det en del biler her så god trafikktrening i samme slengen:) Tar dog ikke mer enn 10-15 minutter å gå til brua.
Stopper for å spise litt friskt gress. Vi passerer myyyye grønt fint gress så jeg har ikke hjerte til å bare gå forbi alt uten å la ham spise litt:)
Rimkert liker også gode
utsikter!
Benytter anledningen til å trene litt på sideføring også:) Må jobbe litt i forkant av brua for å få han fokusert så han er mer kontrollert under bru-treningen.
Og der er den! Den grusomme brua!
Innimellom tilvenningen tar vi pauser og gresser ved brua. Så slipper han å være så høy på adrenalin lenge om gangen :) Rimkert trenger ikke så stor avstand til brua for å føle seg trygg igjen og det er masse godt gress langs veien:)
Så var det tilvenningen. Blogger finner ikke videoen på youtube enda, tar vel litt tid virker det som. Imens får dere linken:
http://www.youtube.com/watch?v=Odjc5MBA_nE&feature=youtu.be
Endelig er det over og Rimkert puster ut :) Brukte vel ca 20 minutter ved brua totalt. Sist var vi 10 minutter og neste gang klarer vi sikkert enda lengre:)
Vel hjemme i trygge vante omgivelser nyter Rimkert betfiberet sitt:)
No comments:
Post a Comment