Er det noe Rimkert gleder seg til, så er det når jeg kommer traskende med den svarte bøtta full av betfibergrøt. At en svart hest kan lyse opp av glede så utrolig mye er ganske imponerende! Lurer på hva slags følelser som raser gjennom kroppen hans idet han oppdager at om ca 20 sekunder, så får han begrave mulen sin i den deilige grøten. Glede, frustrasjon, over at 20 sekunder er så utrolig lang tid, utålmodighet, kan hun derr gå saktere??, ja. Noe sånt :)
Står han på beitet så spretter hodet og ører opp med en gang han ser meg, og hvis jeg da har ei bøtte i hendene, så setter han full gallopp mot meg og forsvinner inn i sin lykkerus når han kommer frem, mens han slurper i seg grøten :)
Idag så han slik ut når jeg kom mot han med bøtta
Og betfiber skal ikke bare spises.. Det er for godt til det. Mulen skal begraves, og brukes til å rote rundt til det absolutt beste betfiberkornet er funnet, og betfibergrøt spretter opp i pannelugg og rundtomkring i ansiktet. Står jeg ved siden, så må han tygge og gnikke på jakka mi samtidig (jeg velger å tro at han er så takknemmelig og det er hans måte å kose med meg som takk for grøten), slik at også jeg blir full av betfibergrøt. Og lykkerusen han befinner seg i gjør at han ikke klarer å være iro. Betfiber ligger i en halvmåne rundt ham på gulvet eller bakken, etter å ha slurpet og tygget betfiber mens hodet går i hundre.
Og hans mest dyrebare må jo selvsagt beskyttes mot alle inntrengerne som er ute etter den!
Jeg fant ut av video problemet mitt var for lange/for store videoer. Kanskje en bedre måte å gjøre dette på men jeg gidder ikke finne utav det nå, derfor er en video blitt til 3 klipp.
No comments:
Post a Comment